Albuminpapir, fotografisk kopieringspapir der albumin (eggehvite) tilsatt lysfølsomt sølvklorid utgjør den fotografiske emulsjon.

Albuminpapir ble oppfunnet av den franske fotografen Louis Desire Blanquart Evrard i 1850, og var det viktigste fotografiske kopieringspapir i siste halvdel av 1800-tallet.

Til fremstillingen av albuminpapir ble det brukt tynt papir av beste kvalitet. Dette ble overtrukket på den ene siden med minst to tynne skikt albumin tilsatt natriumklorid, tørket og polert. Det ferdig albumiserte papiret kunne oppbevares lenge før sensibilisering, der albuminpapiret ble lagt i en løsning av sølvnitrat. Sølvnitratet reagerer med natriumkloridet i albuminemulsjonen og danner sølvklorid, som er lysfølsomt. Sensibiliseringen ble lenge gjort av fotografen selv, fordi et lysfølsomt papir var lite holdbart. Fra 1872 kom ferdig sensibilisert albuminpapir på markedet, tilsatt oxal- eller sitronsyre for lengre holdbarhet.

Albuminfotografier kjennetegnes ved en gul tone, og tallrike små krakeleringer i overflaten. Fordi albuminpapir er tynt og lett krøller seg, er fotografier på dette alltid klebet opp på kartong.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.