Actio er den femte og siste av de retoriske arbeidsfasene som er kjent fra klassisk retorikk.
Denne fasen dreier seg om fremførelsen av talen eller foredraget. Her inngår det betydelige momenter av skuespillkunst, som stemmeføring, mimikk, bevegelser, gester. Talen er med andre ord ikke ferdig før den har blitt fremført; selve teksten blir i den forstand å regne som et manuskript eller som forberedende notater.
Actio har endret betydning kraftig med årene. I antikken var mange av gestene konvensjonelle og godt kjente. Ulike positurer, bevegelser og gester hadde et fast innhold som var velkjent for for publikum. I moderne tid har særlig medieringen av tekst og tale styrt hva actio innebærer. Ulike medier tilbyr ulike betingelser for talerne; det er noe helt annet å snakke for en stor folkeforsamling enn det er å snakke inn i en mikrofon i et studio.
Et velkjent eksempel er debatten foran det amerikanske presidentvalget i 1960, mellom kandidatene John F. Kennedy og Richard M. Nixon. For velgere som hørte debatten på radio, fremsto det som om Nixon hadde gått av med seieren, mens velgere som så debatten på TV, helte mot Kennedy. Forklaringen som har blitt lansert i ettertid er at Nixon tok seg dårlig ut på skjermen; han hadde vært syk, ønsket ikke å bli sminket, og svettet tydelig under lyskasterne. Alle disse faktorene påvirker actio. Fremføringen er i seg selv en viktig kilde til overbevisning.
Medieutviklingen de senere årene har ifølge blant andre den amerikanske sosiologen Richard Sennett gått i retning av et stadig sterkere påbud om intimitet og autentisitet. Tidligere tiders talere kunne basere seg på en offentlig persona som bare i begrenset grad var forbundet med deres privatliv og private personlighet. Dagens politiske normer går oftere ut på at at skal være samsvar mellom liv og lære – at en offentlig person skal «være seg selv». Dette påvirker kravene til actio, som må etterstrebe naturalisme og autentistet.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.