Actio har endret betydning kraftig med årene. I antikken var mange av gestene konvensjonelle og godt kjente. Ulike positurer, bevegelser og gester hadde et fast innhold som var velkjent for for publikum. I moderne tid har særlig medieringen av tekst og tale styrt hva actio innebærer. Ulike medier tilbyr ulike betingelser for talerne; det er noe helt annet å snakke for en stor folkeforsamling enn det er å snakke inn i en mikrofon i et studio.
Et velkjent eksempel er debatten foran det amerikanske presidentvalget i 1960, mellom kandidatene John F. Kennedy og Richard M. Nixon. For velgere som hørte debatten på radio, fremsto det som om Nixon hadde gått av med seieren, mens velgere som så debatten på TV, helte mot Kennedy. Forklaringen som har blitt lansert i ettertid er at Nixon tok seg dårlig ut på skjermen; han hadde vært syk, ønsket ikke å bli sminket, og svettet tydelig under lyskasterne. Alle disse faktorene påvirker actio. Fremføringen er i seg selv en viktig kilde til overbevisning.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.