I klassisk retorikk opererte man med fem faser i arbeidet med talen, fra den innledende søken etter argumenter til selve fremføringen foran et publikum. De var inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio.

I likhet med mange av de retoriske kjernebegrepene kan de fem arbeidsfasene sees på som en formalisering av mye brukte tommelfingerregler for språklig komposisjon. At disse tommelfingerreglene går igjen i mange faglige sammenhenger, har delvis å gjøre med at retorikken lenge sto sentralt i europeisk dannelsestradisjon.

Imidlertid har det også å gjøre med praktiske forhold knyttet til tekstproduksjon: Fra den innledende refleksjonen rundt hva en tekst skal handle om beveger man seg gjerne videre til en eller annen form for strukturering av stoffet. Deretter kommer selve utformingen på setningsnivå, og så (hvis det er snakk om en tekst som skal fremføres muntlig) arbeid med innøving og presentasjonsteknikk. Det er denne prosessen retorikk betegner, og forsøker å dele opp i håndterbare enkeltfaser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.