aberrasjon – astronomi

Aberrasjon er den tilsynelatende forskjellen i en stjernes observerte posisjon og dens faktiske posisjon. Forskjellen skyldes kombinasjonen av at en observatør som befinner seg på Jorden er i bevegelse, og at lyset fra stjernen har en endelig hastighet.

Graden av aberrasjon er avhengig av observatørens hastighet og bevegelsesretning.

Daglig aberrasjon er en aberrasjonseffekt som fremkommer ved at en observatør føres i en sirkel rundt jordaksen på grunn av Jordens rotasjon.

Hastigheten til observatøren er 465 m/s ved ekvator, og avtar mot polene, der den er null. Aberrasjonseffekten er maksimal med en forskyvning på 0,32 buesekund ved ekvator og retningen til forskyvningen er bestandig mot øst. 

Årlig aberrasjon er den lille tilsynelatende forskjellen i posisjonen til en stjerne i løpet av et år på grunn av Jordens bevegelse rundt Solen. Dette ble oppdaget av James Bradley i 1728.

Den maksimale årlige forskyvningen i en stjernes tilsynelatende posisjon fra dens gjennomsnittlige posisjon, er på 20,5 buesekund. I løpet av året ser stjernen ut til å bevege seg rundt dens gjennomsnittsposisjon. En stjerne i ekliptikkens pol beveger seg i en tilnærmet sirkel i løpet av året med radius på 20,5 buesekunder. Alle øvrige stjerner beveger seg i en ellipse hvor den store aksen er parallell med ekliptikken.

Sekulær aberrasjon skyldes solsystemets bevegelse i verdensrommet. Denne bevegelsen er rettlinjet og jevn innenfor historiske tidsrom, og fører derfor til en konstant forskyvning. Derfor tar man heller ikke hensyn til den i praktisk astronomi.

• stjerne
• lys – fysikk
• astronomi
• Jorden