aberrasjon – astronomi

Den tilsynelatende forandring i en stjernes posisjon som skyldes virkningen av lysets endelige hastighet og Jordens bevegelse.

Daglig aberrasjon er en aberrasjonseffekt som fremkommer ved at en iakttager pga. jordrotasjonen føres i en sirkel rundt jordaksen. Hastigheten avtar fra ekvator, der den er 465 m/s, mot polene, der den er null. Forskyvningen er maksimum for en stjerne i meridianen (0,32ʹʹ cos φ, hvor φ = geografisk bredde), og retningen er bestandig mot øst.

Årlig aberrasjon, oppdaget av J. Bradley i 1728, skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. En stjerne i ekliptikkens pol beskriver en tilnærmet sirkel med radius 20,47ʹʹ; for alle øvrige stjerner er aberrasjonsfiguren en ellipse hvor den store aksen er parallell med ekliptikken.

Sekulær aberrasjon skyldes solsystemets bevegelse i verdensrommet, men fordi denne er rettlinjet og jevn innenfor historiske tidsrom, og derfor fører til en konstant forskyvning, tar man ikke hensyn til den i praktisk astronomi.