Den tilsynelatende forandring i en stjernes posisjon som skyldes virkningen av lysets endelige hastighet og Jordens bevegelse.

Daglig aberrasjon er en aberrasjonseffekt som fremkommer ved at en iakttager pga. jordrotasjonen føres i en sirkel rundt jordaksen. Hastigheten avtar fra ekvator, der den er 465 m/s, mot polene, der den er null. Forskyvningen er maksimum for en stjerne i meridianen (0,32ʹʹ cos φ, hvor φ = geografisk bredde), og retningen er bestandig mot øst.

Årlig aberrasjon, oppdaget av J. Bradley i 1728, skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. En stjerne i ekliptikkens pol beskriver en tilnærmet sirkel med radius 20,47ʹʹ; for alle øvrige stjerner er aberrasjonsfiguren en ellipse hvor den store aksen er parallell med ekliptikken.

Sekulær aberrasjon skyldes solsystemets bevegelse i verdensrommet, men fordi denne er rettlinjet og jevn innenfor historiske tidsrom, og derfor fører til en konstant forskyvning, tar man ikke hensyn til den i praktisk astronomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Robert Haraldsen

Relativistisk aberrasjon
ArcCos ((Cos(Phi)+Beta)/(1 +Beta* Cos(Phi))

Phi = vinkel
Beta=v/c
v=hastighet
c=lysets hastighet

mvh
Robert Haraldsen

27. april 2009 skrev Kaare Aksnes

Jeg synes at det foreslåtte tillegget av Robert Haraldsen om relativistisk aberrasjon blir for teknisk til å høre hjemme i snl.

Mvh
Kaare Aksnes

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.