James Bradley var en britisk astronom. Bradley bidro med det første direkte beviset på at Jorden gikk i bane rundt Solen

Han var en av de første astronomene som i større målestokk utnyttet kikkertens nøyaktighet som sikteapparat. Dette brukte han til å bestemme koordinatene for en mengde stjerner.

Bradley forsøkte, i likhet med blant andre Tycho Brahe og Ole Rømer, å måle stjernenes årlige parallakse. Dette var for å bekrefte Copernicus' hypotese om at Jorden går i bane rundt Solen. I stedet oppdaget Bradley i 1728 fenomenet aberrasjon, som var det første direkte beviset på at Jorden gikk i bane rundt Solen. Fra den observerte aberrasjonen kunne Bradley anslå lyshastigheten med 98 % nøyaktighet. 

Bradley oppdaget også fenomenet nutasjon i 1747.

Bradley studerte først teologi, men som forlot sin posisjon i kirken for å fokusere på astronomi i 1721 da han ble professor i astronomi i Oxford. Bradley var Astronomer Royal i 1742–1761.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.