Vjatsjeslav Ivanovitsj Ivanov, russisk forfatter og klassisk filolog. Med diktsamlingene Ledestjerner (1903) og Cor ardens (2 bd., 1911–12), som inkluderer den sterkt homoerotiske diktsyklusen Eros fra 1907, står han som lederen for den mystisk-religiøse retningen i russisk symbolisme. Ved siden av Andrej Belyj var han retningens viktigste teoretiker.

Etter revolusjonen tok han 1921 i Baku doktorgraden på avhandlingen Dionysos og Dionysos-kultens opprinnelse og var professor, senere rektor ved universitetet. Han utgav en rekke kulturfilosofiske og litteraturhistoriske essaysamlinger, bl.a. Plogfurer og grenselinjer (1916). I sine Dostojevskij-studier avdekker han mytens rolle i de store romanene (mest fullstendig i eng. utg. Freedom and the Tragic Life. A Study in Dostoyevsky, 1952). Hans mytestudier kan minne om Jungs arketypiske myteforskning. Ivanov skrev også flere grunnleggende studier over Pusjkins diktning.

Han emigrerte i 1924 og var siden bosatt i Italia, der han gikk over til katolisismen. Her oversatte han blant annet Dante og Petrarca til russisk, utgav nye dikt som Romerske sonetter (1925) og Mennesket (1939), og forberedte en stor utgave av gamle og nye dikt, Aftenlys (utg. i Oxford 1962). I dagens Russland er han en av de mest populære førrevolusjonære dikterne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.