Vicente Blasco Ibáñez, spansk forfatter og politiker. Han kom flere ganger i fengsel på grunn av sine republikanske og radikale synspunkter. Han trakk seg tilbake fra politikken 1909, og slo seg senere ned i Frankrike. Bøkene hans er oversatt til mange språk og har nytt stor popularitet utenfor Spania.

Blasco Ibáñez delte selv sin litterære produksjon i fire grupper. Blant folkelivsskildringene fra Valencia kan nevnes Flor de mayo (1895, norsk overs. Maiblomsten, 1925), La barraca (1898) og Cañas y barro (1902). Til neste gruppe hører sosiale tendensromaner som La catedral (1903), El intruso (1904) og hans mest kjente verk, som skildrer tyrefekterlivet, Sangre y arena (1908, norsk overs. Blod og sand, 1922). Fra den tredje gruppen kan nevnes romanen om de amerikanske immigrantene, Los argonautas (1914), mens den fjerde omfatter romaner som er inspirert av den første verdenskrig, som Los cuatro jinetes del Apocalipsis (1916) og Los enemigos de la mujer (1919). Blasco Ibáñez's stil er dynamisk og fargerik, men menneskeskildringen er ofte svak.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.