Tsjingis Ajtmatov, kirgisisk forfatter som skrev både på kirgisisk og russisk. Begynte i slutten av 1940-årene sin løpebane som oversetter, samtidig som han også skrev egne ting. Studerte 1956–58 ved Gorkij-instituttet for litteratur i Moskva. Hans forfatterskap er preget av konflikten mellom kirgisernomadenes gamle tradisjoner og den nye, russisk-sovjetiske innflytelsen. Industrialiseringen og kollektiviseringen stilles hos Ajtmatov ofte i motsetning til nomadelivets opprinnelighet, hans negative skikkelser konfronteres med barn, som gjennom sitt behov for kjærlighet og sine nostalgiske drømmer representerer positive egenskaper. Selv om Ajtmatov var medlem av kommunistpartiet, var han ikke redd for å fremstille de negative sider ved sovjetsamfunnet, og han vek heller ikke tilbake for å nevne konsentrasjonsleirene.

Hans viktigste verker er Dsjamilja (1958), Farvel, Gulsary (1966), Det hvite skip (1970, senere under tittelen Når eventyret er slutt), Tidlige traner (1976) og Og dagen varer lenger enn et sekel (1981). Romanen Plakha (Retterstedet, 1987; overs. til norsk med den misvisende tittelen Gapestokken), tar opp perestrojka-temaer som stoffmisbruk, miljøforurensning og religiøs lengsel. I 1991 kom Dsjengis Khans hvite sky (norsk overs. 1992). Kassandras svimerke. Utvalgte verker utkom i Moskva 1995.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.