Burgenland

Den nordlige del hører til den Pannoniske slette, et område som domineres av Neusiedler See og er karakterisert av stepper og saltvegetasjon. Den midtre og sørlige del av Burgenland er mer fjellrik, og når 884 moh. i Geschriebenstein. Nær 60 prosent av arealet er jordbruksland, mens 30 prosent er skog.

Foruten hvete, mais og rotfrukter dyrkes vindruer, frukt og grønnsaker. Jordbruket preges av små driftsenheter. Industrien er relativt beskjeden og er særlig knyttet til landbruket: sukkerraffinering, hermetikkindustri og trevirke. Dessuten finnes en del møbel- og tekstilindustri. Burgenland hører til de industrielt sett minst utviklede deler av Østerrike, og har i mange år hatt netto utflytting til mer industrialiserte deler av landet og til Tyskland. Kommunikasjonene er dårlig utbygd og bærer preg av områdets tidligere tilknytning til Ungarn.

Som vinregion er Burgenland Østerrikes nest største, med produksjon vesentlig av hvite viner. Her er gunstige klimatiske forhold for fremstilling av søte dessertviner. Mest benyttet av de grønne druene er grüner veltliner, italiensk riesling, muskat-ottonel, riesling, traminer og müller thurgau. Blant røde druer er blaufränkisch (gamay) og blauburgunder (pinot noir) mest utbredt.

Burgenland var ungarsk fra 907, men med tysk bosetning fra 1000-tallet. Området tilhørte Østerrike fra 1491 til 1647, da det igjen ble ungarsk.

Landområdet ble tilkjent Østerrike i fredsoppgjøret etter første verdenskrig, med unntak av Sopron-området (tysk Ödenburg), der det ved folkeavstemning i 1921 ble avgjort at dette distriktet fortsatt skulle være del av Ungarn.

• Østerrike

• Burgenlands offisielle nettsider