Tian er en kinesisk guddom som enten bor i eller er identifisert med himmelen. Tian, som er kjent fra Zhou-dynastiet (rundt 1100–256 fvt.) av, var kilden til keiserens autoritet (tian-ming, 'himmelens mandat'), og lydhør for menneskenes bønner og behov.
I de ulike filosofiske tradisjonene betegnet tian et upersonlig prinsipp, med ulike betydninger: 'naturlov, skjebne'. Nykonfusianistene (Tang- og Song-dynastiene, 618–1279) lanserte begrepet tian-li, 'det himmelske prinsipp', i betydningen 'moralsk fullkommenhet, samvittighet eller kosmisk prinsipp'.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.