Throndhjems Stiftsavis – Store norske leksikon

Avishode Throndhjems Stiftsavis

Norsk presses historie.

Lisens: Begrenset gjenbruk

14. mars 1883 tok Throndhjems Stiftsavis avskjed med leserne (bildet). I en periode på 1860-tallet hadde Jens Christopher August Holth redaktøransvaret. Holth var født i 1815, utdannet cand.mag. i 1842 og arbeidet deretter ved Trondhjems Latinskole før han etablerte en konkurrerende skole. I 1867 kom han tilbake som overlærer ved Trondhjems Latinskole, hvor han ikke la skjul på at han var en ivrig republikaner. I denne tiden var en slik holdning uhørt, og Holth kom på kant med rektor ved skolen. Konflikten gikk så langt at regjeringen måtte gripe inn. Holth måtte fratre stillingen, og fikk 150 spesidaler i pensjon av Stortinget. Holth flyttet til Stjørdalen og siden til Skogn, og fortsatte agitasjonen for republikken. I 1876 fikk Holth gehør for sine standpunkt ved en rekke møter før valget, og kunne tilsynelatende gjøre seg forhåpninger om en Stortingsplass. Men ved det avgjørende valgmøtet møtte embetsstanden mannsterkt opp, og talte mot Holths nominasjon. Selv hans ivrigste forsvarere vendte ham ryggen, og Holth fikk bare én enslig stemme ved nominasjonen. Holth flyttet til hovedstaden i 1878, hvor han døde året etter.

Forside av Throndhjems Stiftsavis.

Norsk presses historie.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Throndhjems Stiftsavis var en avis som ble grunnlagt i 1862. Avisens forløper, Throndhjems-Posten, var en av de mange avisene som vokste fram i Trondheim etter 1850.

Historie

Avisen ble grunnlagt av boktrykker Georg Emil Petersen (1828–1878). Han var nært knyttet til Trondhjems Håndverkerforening, og dette kom til å prege avisen. Håndverkerne var i sterk opposisjon til embetsmennene og byens ledende krets, grossererne i Kjøpmannsgata. Den sistnevnte gruppen hadde lenge den politiske makten i Trondheim, men var nå på vikende front.

Petersens avis ble et talerør for opposisjonen og fyrte av den ene bredsiden etter den andre mot embetsmennene. Throndhjems-Posten var derfor naturlig nok ikke særlig populær hos disse, og det ble satt i gang mottiltak.

Avisen fikk en knekk da den ble truet med rettssak fordi den tok inn annonser og dermed utfordret Adresseavisens annonseprivilegium. Dette førte til at Petersen i 1859 inngikk et forlik, hvor Throndhjems-Posten fikk lov til å ta inn annonser mot en avgift til eieren av Adresseavisens privilegium, Realskolen, på 1 spesidaler per nummer. Forliket gjorde at avisen ble en økonomisk suksess, men den journalistiske frihet ble en periode svært innskrenket.

Navneskifte

Avisens tidligere opposisjonelle linje var nå en saga blott, og det ble skrevet at den var temmet «til Pudel». I 1862 endret den navn til Throndhjems Stiftsavis, og ved valget samme år fulgte den Adresseavisens konservative linje. Det ble sagt at den var under Adresseavisens strengeste tukt. Valget fikk imidlertid ikke det utfallet Adresseavisen hadde ønsket, og Stiftsavisen forsøkte igjen å løsne båndene til byens store avis og utviklet seg på nytt i opposisjonell retning. Dette gjorde at den møtte motstand fra konservativt hold.

Avisen fikk etter hvert store økonomiske vansker, og i 1883 ble den oppslukt av Dagsposten. I den forbindelse sto det en bitter artikkel i siste nummer. Redaktøren legger skylden for at avisen gikk inn på byråkratiet, som omtales som et redskap for «Pengemagtens og Embedsmagtens Kamp for sine traditionelle, absoluttiske Dogmer».

Fakta

Throndhjems-Posten: første nummer 13. januar 1858, første redaktør Georg Emil Petersen
Siste nummer 29. desember 1861
Skiftet navn til Throndhjems Stiftsavis, første nummer 1. januar 1862
Siste nummer 14. mars 1883

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tidligere aviser i Trøndelag

Fredrik Lyngås Pedersen