The Shadows, britisk popgruppe dannet i London 1958. Etter noen måneder hadde besetningen stabilisert seg: gitaristene og vokalistene Hank Marvin (f. Brian Rankin, 1941) og Bruce Welch (f. Bruce Cripps, 1941), rytmegitar og vokal), bassisten Jet Harris (f. Terence Hawkins, 1939-2011) og trommeslageren Tony Meehan (1943-2005). The Shadows er tidenes mest innflytelsesrike instrumentalband og fikk titusener av unge verden over til å kjøpe seg Fender Stratocaster elgitar og starte band (i Norge kalt shadowband). Marvins elegante spillestil med hyppig bruk av vibratoarmen og ekkobokser dannet skole, sammen med Welchs drivende rytmegitar og den nyskapende bassisten Jet Harris. The Shadows var enormt populære 1960-63, og laget siden noen mesterlig arrangerte album der de viste seg som dyktige harmonisangere. De gjorde et suksessrikt comeback i 1979 med coverversjoner.

Gruppa startet som akkompagnatører for Cliff Richard under navnet The Drifters (som ble endret til The Shadows i 1959) og spilte på de fleste av hans plater fram til 1968. De fikk sitt gjennombrudd som instrumentalgruppe i 1960 med fjerdesinglen Apache, og fram til 1965 hadde de stor suksess med bl.a. Man Of Mystery, F.B.I., Frightened City, Kon-Tiki, The Savage, Wonderful Land, Guitar Tango, Dance On!, Foot Tapper, Atlantis, Shindig, The Rise And Fall Of Flingel Bunt og Don't Make My Baby Blue (med vokal). Meehan ble i 1961 erstattet av den erfarne trommeslageren Brian Bennett (f. 1940). Etter at Harris fikk sparken i 1962, var Brian "Licorice" Locking (f. 1938) bassist fram til 1963, da John Rostill (1942-73) overtok. Som duo hadde Jet Harris & Tony Meehan tre store instrumentalhits i 1963: Diamonds, Scarlett O'Hara og Applejack.

Etter å ha gitt ut totalt ni studioalbum ble The Shadows oppløst i 1970, hvorpå de to gitaristene dannet trioen Marvin, Welch & Farrar sammen med John Farrar. Deres vokalharmonier og pene visepop slo imidlertid ikke an hos platekjøperne, og i 1973 gjenoppsto The Shadows. Besetningen Marvin, Welch, Bennett og Farrars største suksess var Let Me Be The One, som i 1975 havnet på 2. plass i Melodi Grand Prix og ble en britisk hit. Farrar sluttet i 1977, og som instrumentalband fikk The Shadows stor britisk suksess i 1978-80 med singlene Don't Cry For Me Argentina, Theme From The Deer Hunter (Cavatina) og Riders In The Sky. De 11 albumene fram til oppløsningen i 1990 var preget av instrumentale coverversjoner av samtidige hits, men solgte bra i Storbritannia, delvis grunnet tv-reklame.

Welch holdt en lav profil på 1990-tallet, Bennett fortsatte å lage musikk til tv-serier, mens Marvin siden 1992 har gitt ut en rekke soloalbum som stort sett har solgt bra i hjemlandet. Jet Harris var aktiv fram til han døde, men ble ikke invitert med på The Shadows verdensomspennende avskjedsturné i 2004-05. Marvin, Welch og Bennett turnerte sammen med Cliff Richard i 2009-10 og ga ut studioalbumet Reunited i 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.