Svend 2 Estridssøn var dansk konge fra 1047 til 1074. Han var sønn av Svend Tveskægs datter Estrid og den dansk-engelske stormannen Ulf jarl. I sagaene kalles Svend for Svein Estridsson eller Svein Ulvsson.

Svend arvet store gods i Skåne etter sin mor, og som ung levde han flere år ved den svenske kongen Anund Jakobs hird. Da den norske Magnus den gode ble valgt til dansk konge, reiste Svend opprør, ble slått og flyktet til Sverige. Etter Magnus' død i 1047 ble Svend dansk konge, men inntil 1064 måtte han slå tilbake en rekke angrep fra Harald Hardråde. Bortsett fra et mislykket hærtog til England i 1069–1070 hadde Danmark fred resten av hans styringstid.

Svends største innsats var innenrikspolitisk. Han prøvde å skaffe en solid basis for kongemakten gjennom samarbeid med kirken. Han søkte samarbeid med erkebiskop Adalbert av Bremen og fikk sammen med ham gjennomført Danmarks inndeling i 9 stift. Svend skal ha vært opptatt av å øke kronens inntekter og styrke rettssikkerheten.

Den tyske kirkehistorikeren Adam av Bremen skildrer Svend som en klok og kultivert mann, men skjemmet av løslevnet. Sagaene gir også et sympatisk bilde av den likevektige kongen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.