Sven Oluf Sørensen var en norsk fysiker som introduserte eksperimentell høyenergi kjernefysikk og elementærpartikkelfysikk ved Universitetet i Oslo i begynnelsen av 1950-årene. Hans vitenskapelige arbeid var konsentrert om studiet av elementærpartikler og deres reaksjoner ved hjelp av fotografiske emulsjoner og boblekammerbilder.

Han oppnådde gradene cand.real. i 1947 og dr.philos. i 1952, og var professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo i 1961–1987.

Sørensen var en av initiativtagerne til et nordisk samarbeidsprosjekt om elementærpartikkelforskning ved CERN. Dette samarbeidet fikk stor betydning for utviklingen av elementærpartikkelforskningen i Skandinavia.

Et gjennomgående tema for hans forskning var å se dypest mulig inn i materien ved å utnytte naturens mest energirike partikler i den kosmiske strålingen, og han studerte ultrahøyenergetiske prosesser ved bruk av detektorutstyr i fly og på Gaustadtoppen i Telemark.

Sven Oluf Sørensen skrev også en artikkel om Goethes fargelære. På mange måter kan han kalles et ‘renessansemenneske’, dypt involvert både i kunstens og naturvitenskapens verden. Han var kjent som en usedvanlig dyktig foreleser og var en avholdt veileder i fysikk.

Sven Oluf Sørensen var sønn av maleren Henrik Sørensen. Kort tid etter farens død i 1962 startet han arbeidet med å reise et galleri på Holmsbu som ble åpnet i 1973. Et lignende galleri, med malerier av Harald Kihle og Henrik Sørensen, ble åpnet i Vinje i Telemark i 1991. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1965 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1990. Sven Oluf Sørensen fikk Buskeruds fylkeskommunes kulturpris i 1978, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1991.

I 2003 ga han ut biografien Henrik Sørensens liv og kunst. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.