Sunnmøre Arbeideravis var en avis som først utkom som Møre Social-Demokrat fra 1921, og skiftet navn til Sunnmøre Arbeideravis i 1931. Avisen gikk inn i 1985.
Sunnmøre Arbeideravis
Avishode Sunnmøre Arbeideravis
Historie
Forside av Sunnmøre Arbeideravis 9. januar 1932.
Johan Falkberget (1879–1967) var 27 år gammel da han kom til Ålesund for å overta stillingen som redaktør i Nybrott. Han hadde søkt samme stilling i Smaalenenes Social-Demokrat i Fredrikstad, men den fikk han ikke, i denne omgang. Ildfullt åpnet han med følgende kraftsalve i sin avis: «Vi Arbeidere trænger saa storlig til at hver en liden Forpost paa vaare Rækkers Omraadeer bevæpnet indtil Tænderne redebon til Kamp mot Overklassens og Kapitalismens blodtørstige Tyrani!.» Falkberget mente at han lærte mye i Ålesund, også gjennom to injuriesaker: «De ga meg senere lovord for dristighet. Noe skulle en jo ha igjen,» skrev han senere, og i 1948 takket han: «La meg ut fra et oppriktig sinn få takke for oppholdet i Ålesund! Jeg ser det slik at der fikk jeg lagt en alen til min vekst.»
Etter den store bybrannen i Ålesund i 1904 var det tre aviser som gjenspeilte de politiske forholdene i byen. Disse var Søndmørsposten (Venstre), Søndmøre Folkeblad (kristne- og avholdsinteresser) og Søndmøre Folketidende (konservativ).
Den store tilstrømningen av arbeidskraft til gjenoppbyggingen fremmet imidlertid arbeiderpressen. Først med avisen Nybrott med Petter Moe-Johansen og seinere Johan Falkberget som redaktører. Denne avisen besto i litt over tre år. Så fulgte flere kortvarige avisprosjekter; Ålesund Socialdemokrat rundt 1910 og Socialisten i 1915.
Fra 28. september 1921 utkom Møre Social-Demokrat som valgavis og organ for «Møre fylkes socialdemokratiske Arbeiderparti». Fra og med nummer 15 i 1927 var avisen «Organ for Aalesunds forenede Arbeiderparti (avdeling av N.A.P.)».
I 1930 ble Arbeidernes Bladandelsselskap stiftet med tilslutning fra både fag-, partilags- og enkeltpersoner. Dette selskapet overtok utgivelsen av Møre Social-Demokrat fra nummer 122 i 1931 og endret fra og med nummer 135 samme år navnet til Sunnmøre Arbeideravis, «Organ for Det norske Arbeiderparti». Disse skiftene viser med all tydelighet hvordan splittelsen i arbeiderbevegelsen i Norge fikk konsekvenser for avisene rundt om i landet.
Avisen stoppet under krigen
De første årene ble redaksjonen av Sunnmøre Arbeideravis ledet av en redaksjonskomité bestående av Gustav Melsæther, Olav Istad, Anton L. Alvestad og Angell Benjaminsen. Fra september 1934 utkom avisen som dagblad og fikk samtidig Erling Traaaholt som sin første faste redaktør. Han satt helt til utbruddet av andre verdenskrig.
Avisen ble stoppet 1. mai 1940, men kom i gang allerede ved frigjøringen i mai 1945 med utgivelse av én side. Arkivet til avisen var imidlertid tilintetgjort under bombingen av Folkets Hus i Ålesund i løpet av krigen.
Etter krigen var Simen Kristian Hangaard redaktør i årene 1953–1960. I hele etterkrigstiden kjempet Sunnmørsposten og Sunnmøre Arbeideravis om abonnentene. I 1985 gikk Sunnmøre Arbeideravis inn, og fem av de tidligere ansatte etablerte da Media Vest AS. En annen gruppe tidligere ansatte etablerte Lokal Nytt Ålesund, som utkom et par ganger i uken, en nysatsing som kun varte et halvt år.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 2000 |
| 1950 | 4700 |
| 1963 | 7174 |
| 1983 | 5845 |
Fakta
- Møre Social-Demokrat: 28. september 1921–19. november 1931.
- Skiftet navn til Sunnmøre Arbeideravis, 21. november 1931–1. mai 1940, 19. oktober 1940–30. oktober 1940.
- Første nummer etter krigen: 9. mai 1945, siste nummer 15. august 1985.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.