Amerikansk rockegruppe dannet i San Francisco 1967, med sangeren, keyboardisten og gitaristen Sly Stone (f. Sylvester Stewart, 1943), som leder og forgrunnsfigur. Han vokste opp i Vallejo, California, og jobbet alt som tenåring som musiker, produsent, låtskriver, diskjockey og soloartist.

Sly and the Family Stone laget på slutten av 1960-tallet en funky blanding av soul, psykedelisk rock og pop som ble populær hos både svarte og hvite. Det raseblandete bandets funk- og vokalstil påvirket blant annet discomusikken, Earth, Wind & Fire, Prince, Rick James, George Clinton, The Human League og produsent Norman Whitfields funkplater med The Temptations.

Sly Stone preget låtene med sin tåkete stemme, wah-wahgitar og anarkistiske humor. På debutalbumet A Whole New Thing (1967) hadde han med seg gitaristen Freddie Stone (f. 1946), bassisten Larry Graham (f. 1946), trompetisten Cynthia Robinson (1946-2015), trommeslageren Greg Errico (f. 1946) og saksofonisten Jerry Martini (f. 1943). Utvidet med pianisten Rosie Stone (f. 1945) - søsteren til Sly og Freddie Stone - fikk bandet sitt gjennombrudd i 1968 med den livsglade Dance To The Music. Året etter gikk singlen Everyday People til topps i USA, Hot Fun In The Summertime havnet på 2. plass der i 1969, mens de funky Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin) og Family Affair gikk til topps i henholdsvis 1970 og 1971. Heller ikke de to 1968-albumene Dance To The Music og Life (1968) solgte særlig bra, men Stand! (1969) nådde Topp 20, og har sammen med listetopperen There's A Riot Goin' On (1971) fått klassikerstatus.

Sly and the Family Stone var en av hovedattraksjonene ved Woodstock-festivalen 1969, men kom i bakgrunnen utover i 1970-årene, i stor grad på grunn av Sly Stones økende, narkotikarelaterte personlige problemer. Etter 1971 fulgte en rekke utskiftninger, og albumet Fresh (1973) og singlene Runnin' Away (1972) og If You Want Me To Stay (1973) ble gruppas siste store suksesser. Også kvaliteten sank på de siste albumene: Small Talk (1974), Heard Ya Missed Me, Well I'm Back (1976), Back On The Right Track (1979) og Ain't But The One Way (1983).

Sly Stone ga for øvrig ut soloalbum i 1975 og 1979, men holdt en lav profil fra midten av 1980-årene til 2006, da han begynte å opptre sporadisk sammen med de fem medlemmene som hadde gjendannet bandet i 2002: Freddie og Rose Stone, Robinson, Errico og Martini. Sly and the Family Stone ble innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame i 1993. Sly Stone ga ut et album i 2011, I'm Back! Family & Friends, med nye versjoner av mange av hans mest kjente låter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.