The Human League, britisk synthpopband dannet i Sheffield 1977 av vokalisten Philip Oakey (f. 1955) og synthesizerspillerne Martyn Ware (f. 1956), Ian Craig-Marsh (f. 1956) og Adi Newton. De var inspirert av Kraftwerk, Iggy Pop og glamrock og klarte å skape sin egen glamorøse stil ved hjelp av klær, frisyrer, dansbare melodier og Oakeys mørke tekster og kyniske, David Bowie-aktige stemme. To kvinnelige vokalister som knapt kunne synge, men som fungerte bra visuelt med sin sjarm, bidro også til suksessen.

Etter debutsinglen Being Boiled (1978) ble Newton erstattet av Philip Adrian Wright (f. 1956), som i starten bare sto for visuelle effekter på konsertene. Albumene Reproduction (1979) og Travelogue (1980) solgte bra i Storbritannia, hvorpå Ware og Craig-Marsh sluttet for å danne synthpoptrioen Heaven 17, som skulle få stor hjemlig suksess på 1980-tallet. De ble erstattet av bassisten Ian Burden (f. 1957), vokalistene Susanne Sulley (f. 1963) og Joanne Catherall (f. 1962) og gitaristen Jo Callis (f. 1955). Det store gjennombruddet i verden kom i 1981 med kjempehiten Don't You Want Me fra Dare! (1981), som også ga The Human League hits med The Sound Of The Crowd, Love Action og Open Your Heart. I 1982 ble også Being Boiled og Mirror Man hits i hjemlandet, og i 1983 (Keep Feeling) Fascination. Det streitere popalbumet Hysteria (1984) ga dem suksess der med singlene The Lebanon, Life On Your Own og Louise. Crash (1986) ble produsert av de hippe, svarte r&b-produsentene Jimmy Jam og Terry Lewis i Minneapolis og ga bandet en amerikansk listetopper med Human. Callis, Wright og Burden hadde sluttet da singlen Tell Me When og albumet Octopus slo an i Storbritannia i 1995. Oakey, Sulley og Catherall utgjorde på 2000-tallet fortsatt The Human League.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.