Shugden

Shugdens opprinnelse er uklar og kontroversiell. Mye tyder på at Shugden opprinnelig var en ånd tilbedt sør i Tibet, en ånd som senere ble inkorporert i Gelug-skolens panteon.

I følge den mest utbredte, dog omstridte, opprinnelsesmyten sies han å være en reinkarnasjon av Tulku Drakpa Gyaltsen (Sprul sku grags pa rgyal mtshan), en gelugpa-munk som levde fra 1619-1655. Drakpa Gyaltsen var av aristokratisk herkomst og skal ha vært et av barna som ble vurdert da man skulle identifisere den femte Dalai Lama. Han ble ikke valgt som Dalai Lamas reinkarnasjon, men ble istedenfor gjenkjent som reinkarnasjonen til den kjente lærde Panchen Sonam Drakpa (Pan chen bsod nams grags pa). Den femte Dalai Lama og Dragpa Gyaltsen tilbrakte begge i løpet av deres utdannelser flere år ved Drepung-klosteret og skal ha vært rivaler. Omstendighetene rundt Drakpa Gyaltsens død er uklare og omstridte. Noen kilder rapporterer at han døde av en plutselig sykdom. Andre hevder at hans død skyldtes den opposisjon han ble utsatt for av den femte Dalai Lama og hans maktapparat, eller at han ble drept. En av de mer utbredte versjonene av hendelsene rundt hans død forteller at han tok livet av seg selv ved kvelning, ved å presse et seremonielt skjerf ned i halsen etter at han hadde vunnet en filosofisk debatt mot den femte Dalai Lama. Som følge av at han hadde lidd en voldsom død, ble han gjenfødt som en farlig ånd. Denne ånden trakasserte først Gelug-skolen og Dalai Lama spesielt, men ånden ble siden blidgjort og omgjort til en skytsguddom.

Det er vanskelig å si hvor utbredt tilbedelsen av Shugden var i Tibet, men mye tyder på at Shugden for det meste var en mindre viktig og noe kontroversiell guddom i Gelug-skolens panteon. Kulten rundt Shugden fikk en oppblomstring under første halvdel av 1900-tallet, fremmet av den karismatiske og kjente munken Pabongka Rinpoche (Pha bong kha pa rin po che, 1878-1943). Det var under Pabongka at Shugden ble forvandlet fra å være en mindre viktig skytsguddom i Gelug-tradisjonen til å bli en av denne tradisjonens viktigste beskyttere. Hengivelsen til Shugden fortsatte blant Pabongkas disipler. Viktigst blant disse var Trijang Rinpoche (Khri byang rin po che), en prominent figur i det tibetanske eksilmiljøet etter flukten fra Tibet og den 14. Dalai Lamas lærer.

Det som i ettertid har blitt kjent som "Shugden-kontroversen" eller "Shugden-saken" begynte med publiseringen av "Den Gule Boken" i 1975. Boken er en nedtegnelse av Trijangs fortellinger om gelugpa-lamaer som skal ha lidd en tidlig død som følge av Shugdens misnøye med deres interesse for Nyingma-tradisjonens lære. Den 14. Dalai Lama tok avstand fra denne boken og Shugden-kulten, og oppfordret tibetanere til ikke å tilbe Shugden. Flere viktige tibetanske kloster ble beordret til ikke å tilbe Shugden i offentlige seremonier, og flere Shugden-statuer ble fjernet. Dette resulterte i en fortsatt pågående konflikt innen Gelug-tradisjonen, en konflikt som eskalerte da Dalai Lama i 1996 nektet å initiere Shugden-tilbedere under et tantrisk innvielsesrituale. Noen Shugden-tilbedere har anklaget Dalai Lama for å være undertrykkende og for å nekte dem religionsfrihet. En gruppe ved navn "The New Kadampa Tradition", stiftet av Geshe Kelsang Gyatso i England, har vært spesielt aktive i denne kontroversen og demonstrerte da Dalai Lama besøkte England i 1996. En annen, tilsynelatende veldig nært beslektet gruppe som i nyere tid har markert seg i denne konflikten, er "The International Shugden Community" (ISC).