SOS-barnebyer, internasjonal hjelpeorganisasjon opprettet 1960 etter initiativ av østerrikeren Hermann Gmeiner. Den første barnebyen ble startet av Gmeiner i Imst i Tirol 1950/51. Foreldreløse og forsømte barn får et nytt hjem og en ny familie i SOS-barnebyene, som vanligvis består av 10–15 hus. I hvert hus har en barnebymor ansvaret for 3–10 barn. Barna gis et oppvekstmiljø som mest mulig ligner et vanlig hjem; de vokser opp som en søskenflokk og går på den lokale skolen eller skolen bygd av SOS-barnebyer.

I tillegg til barnebyene driver organisasjonen skoler, barnehager, yrkesopplæringssentre, helsestasjoner og nødhjelpsprogrammer. I alt pågår omkring 2100 prosjekter i 133 land (2011). Til sammen ca. 2,2 millioner barn mottar hjelp fra SOS-barnebyer.

Utbygging og drift av barnebyene og andre hjelpeprogrammer i SOS-barnebyers regi finansieres av støtteforeninger i en lang rekke land, også i Norge, hvor virksomheten begynte i 1964. Organisasjonen har hovedsete i Innsbruck og Wien.

SOS-barnebyer i Norge

Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer (grunnlagt 1964) ble i 1983 omdannet til Stiftelsen SOS-barnebyer Norge. Giverne kan gi sine bidrag i form av fadderskap – faste månedlige beløp til et bestemt barn, en bestemt barneby eller et konkret nødhjelpsprogram – eller som frittstående gaver. I Norge har SOS-barnebyer i 2011 nær 100 000 faddere og omkring 150 000 andre givere.

Norges første SOS-barneby ligger i Olsvik i Bergen. De første barna flyttet inn i 2008, og barnebyen ble offisielt åpnet året etter. Når byen er fullt utbygd, vil den bestå av 8 familiehus, et felleshus og et gjestehus, og den vil ha plass til 25–30 barn.

Anbefalte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.