SOS-barnebyer, internasjonal hjelpeorganisasjon opprettet 1960 etter initiativ av østerrikeren Hermann Gmeiner. Den første barnebyen ble startet av Gmeiner i Imst i Tirol 1950/51. Foreldreløse og forsømte barn får et nytt hjem og en ny familie i SOS-barnebyene, som vanligvis består av 10–15 hus. I hvert hus har en barnebymor ansvaret for 3–10 barn. Barna gis et oppvekstmiljø som mest mulig ligner et vanlig hjem; de vokser opp som en søskenflokk og går på den lokale skolen eller skolen bygd av SOS-barnebyer.

I tillegg til barnebyene driver organisasjonen skoler, barnehager, yrkesopplæringssentre, helsestasjoner og nødhjelpsprogrammer. I alt pågår omkring 2100 prosjekter i 133 land (2011). Til sammen ca. 2,2 millioner barn mottar hjelp fra SOS-barnebyer.

Utbygging og drift av barnebyene og andre hjelpeprogrammer i SOS-barnebyers regi finansieres av støtteforeninger i en lang rekke land, også i Norge, hvor virksomheten begynte i 1964. Organisasjonen har hovedsete i Innsbruck og Wien.

SOS-barnebyer i Norge

Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer (grunnlagt 1964) ble i 1983 omdannet til Stiftelsen SOS-barnebyer Norge. Giverne kan gi sine bidrag i form av fadderskap – faste månedlige beløp til et bestemt barn, en bestemt barneby eller et konkret nødhjelpsprogram – eller som frittstående gaver. I Norge har SOS-barnebyer i 2011 nær 100 000 faddere og omkring 150 000 andre givere.

Norges første SOS-barneby ligger i Olsvik i Bergen. De første barna flyttet inn i 2008, og barnebyen ble offisielt åpnet året etter. Når byen er fullt utbygd, vil den bestå av 8 familiehus, et felleshus og et gjestehus, og den vil ha plass til 25–30 barn.

Anbefalte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.