Roman de la rose er et stort allegorisk gammelfransk dikt fra 1200-tallet og er et av de mest populære verkene i fransk middelalder. Roseromanen er ikke ulik ridderromanen i formen, og følger samme versemål.
Faktaboks
- Uttale
- råmˈã də la rå:z
Roseromanen har en unik posisjon i litteraturhistorien fordi den er ett av få verk som er skrevet av to forfattere, med flere cirka 30 års mellomrom. Den første delen på cirka 4000 verselinjer ble skrevet rundt 1230 av Guillaume de Lorris. Resten av diktet på cirka 18 000 verselinjer, ble skrevet rundt 1275 av Jean de Meung.
De to delene er svært forskjellige, ikke bare i lengde: De gjenspeiler også hvor ulike de to opphavsmennene var. Lorris var poet og sang kjærlighetens pris i lyriske former, og den første delen av diktet er derfor skrevet i høvisk stil. De Meung på sin side var prosaist og vitenskapsmann, og hadde dermed en mer rasjonell tilnærming til kjærligheten. Den andre delen er derfor mer didaktisk og filosofisk og tar opp sosiale, politiske og økonomiske spørsmål i allegoriens form. Den har også et sterkt satirisk preg, og rommer mange parodier på blant annet latinsk litteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.