Roman Ingarden var en polsk filosof, elev av Edmund Husserl og professor i Kraków 1945–1963. I 1951 ble Ingarden avsatt av den polske regjering på grunn av «idealisme», men ble gjeninnsatt i 1956.

I Das literarische Kunstwerk (1931), som er ett av hans hovedverker, har Ingarden levert viktige bidrag til estetikken, særlig litteraturteorien. Han forkaster sin lærer Husserls «transcendentale idealisme» og bruker selv den fenomenologiske metode til å etablere en realistisk ontologi. Den reflekteres i hans estetikk i en estetisk sjikt-ontologi som søker å gjøre det estetiske objekt (kunstverket) uavhengig av dets psykologiske og sosiale betingelser. Et kunstverk er for Ingarden en ren «intensjonal gjenstand», hvor både kunstnerens meningsgivende intensjon («formål») og mottagerens meningstolkende intensjon er viktige.

Ingardens stil er preget av en uvanlig klarhet, som kanskje røper påvirkning fra de sterke analytisk-filosofiske retninger i Polen. Han har også påvirket den østeuropeiske lingvistiske strukturalisme.

  • Vom Erkennen des literarischen Kunstwerks (1937)
  • Der Streit um die Existenz der Welt (1947–48), som tar opp ontologiske problemer
  • På norsk: Innføring i E. Husserls fenomenologi. Ti Osloforelesninger 1967 (1970)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.