Roman Ingarden, polsk filosof, elev av Edmund Husserl, professor i Kraków 1945–63. I 1951 ble Ingarden avsatt av den polske regjering på grunn av «idealisme», men ble gjeninnsatt i 1956.

I Das literarische Kunstwerk (1931), som er ett av hans hovedverker, har Ingarden levert viktige bidrag til estetikken, særlig litteraturteorien. Han forkaster sin lærer Husserls «transcendentale idealisme» og bruker selv den fenomenologiske metode til å etablere en realistisk ontologi. Den reflekteres i hans estetikk i en estetisk sjikt-ontologi som søker å gjøre det estetiske objekt (kunstverket) uavhengig av dets psykologiske og sosiale betingelser. Et kunstverk er for Ingarden en ren «intensjonal gjenstand», hvor både kunstnerens meningsgivende intensjon («formål») og mottagerens meningstolkende intensjon er viktige. Hans stil er preget av en uvanlig klarhet, som kanskje røper påvirkning fra de sterke analytisk-filosofiske retninger i Polen. Ingarden har også påvirket den østeuropeiske lingvistiske strukturalisme. Øvrige verker: Vom Erkennen des literarischen Kunstwerks (1937); Der Streit um die Existenz der Welt (1947–48), som tar opp ontologiske problemer. På norsk: Innføring i E. Husserls fenomenologi. Ti Osloforelesninger 1967 (1970).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.