Quick-saken, svensk-norsk kriminalsak, hvor svenske Thomas Quick (født 26. april 1950 i Falun) først ble dømt for å ha begått åtte drap i tidsrommet 1994–2000 og deretter frikjent for samtlige. Quick, som senere kalte seg Sture Bergwall, tilsto opprinnelig 39 drap, flere av dem i Norge.

Tilståelsene skjedde etter at han i 1991 ble dømt til tvungent psykisk helsevern og innlagt på sykehus utenfor Stockholm etter et grovt ran. Han var allerede i 1969 dømt for seksuelle overgrep mot fire mindreårige gutter, og senere for vold og gisseltaking. Thomas Quick mottok tvungen psykiatrisk behandling like til 2014, da forvaltningsdomstolen i Falun besluttet å løslate ham.

Det ble tidlig reist tvil om hvorvidt hans tilståelser var til å stole på. De var avgitt mens han var under psykoterapeutisk behandling. Åstedsbefaringer og forklaringer han ga i retten nørte opp under denne tvilen. Det fantes heller ikke i noen av disse sakene tekniske bevis som knyttet Quick til drapene. Omfattende politietterforskning hadde da vært igangsatt både i Sverige og i Norge. 

I 1998 ble Quick dømt for drapet på Therese Johannessen (9) fra Drammen i 1988, og i 2000 for drapene på Trine Jensen (17) og Gry Storvik (23), begge fra Oslo, begått i henholdsvis 1981 og 1985. Han hadde også sagt at han drepte en 11–12 år gammel gutt i 1972 eller 1974, Marianne Rugaas Knutsen (7) fra Risør i 1981 og en eller to asylsøkergutter i 1989.

I 2008 ble samtlige tilståelser trukket tilbake, og ved rettslig kjennelse ble han frikjent for alle de åtte drapene han tidligere var blitt dømt for. Den siste frikjennelsen kom i 2013.

Både den svenske og norske påtalemakten oppnevnte i 2014 hver sin granskingskommisjon for å finne svar på hva som gikk galt når en uskyldig person kunne bli dømt for åtte drap. Rapporten som ble lagt fram for riksadvokat Tor-Aksel Busch i 2015, konkluderte med at den norske etterforskningen i for stor utstrekning ble farget av prosessene i Sverige. Fra norsk side ble det ikke satt tilstrekkelig med kritiske spørsmål ved den svenske etterforskningen. Granskingskommisjonen kalte det «systemsvikt» i alle ledd som hadde befatning med Quick-saken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.