Quick-saken, svensk-norsk kriminalsak, hvor svenske Thomas Quick (født 26. april 1950 i Falun) først ble dømt for å ha begått åtte drap i tidsrommet 1994–2000 og deretter frikjent for samtlige. Quick, som senere kalte seg Sture Bergwall, tilsto opprinnelig 39 drap, flere av dem i Norge.

Tilståelsene skjedde etter at han i 1991 ble dømt til tvungent psykisk helsevern og innlagt på sykehus utenfor Stockholm etter et grovt ran. Han var allerede i 1969 dømt for seksuelle overgrep mot fire mindreårige gutter, og senere for vold og gisseltaking. Thomas Quick mottok tvungen psykiatrisk behandling like til 2014, da forvaltningsdomstolen i Falun besluttet å løslate ham.

Det ble tidlig reist tvil om hvorvidt hans tilståelser var til å stole på. De var avgitt mens han var under psykoterapeutisk behandling. Åstedsbefaringer og forklaringer han ga i retten nørte opp under denne tvilen. Det fantes heller ikke i noen av disse sakene tekniske bevis som knyttet Quick til drapene. Omfattende politietterforskning hadde da vært igangsatt både i Sverige og i Norge. 

I 1998 ble Quick dømt for drapet på Therese Johannessen (9) fra Drammen i 1988, og i 2000 for drapene på Trine Jensen (17) og Gry Storvik (23), begge fra Oslo, begått i henholdsvis 1981 og 1985. Han hadde også sagt at han drepte en 11–12 år gammel gutt i 1972 eller 1974, Marianne Rugaas Knutsen (7) fra Risør i 1981 og en eller to asylsøkergutter i 1989.

I 2008 ble samtlige tilståelser trukket tilbake, og ved rettslig kjennelse ble han frikjent for alle de åtte drapene han tidligere var blitt dømt for. Den siste frikjennelsen kom i 2013.

Både den svenske og norske påtalemakten oppnevnte i 2014 hver sin granskingskommisjon for å finne svar på hva som gikk galt når en uskyldig person kunne bli dømt for åtte drap. Rapporten som ble lagt fram for riksadvokat Tor-Aksel Busch i 2015, konkluderte med at den norske etterforskningen i for stor utstrekning ble farget av prosessene i Sverige. Fra norsk side ble det ikke satt tilstrekkelig med kritiske spørsmål ved den svenske etterforskningen. Granskingskommisjonen kalte det «systemsvikt» i alle ledd som hadde befatning med Quick-saken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.