Pietro Bembo, italiensk dikter, historiker og filolog, en av Italias mest betydningsfulle renessansehumanister. I egenskap av hoffmann kombinerte han elegant retorikk med opplysningstro og moral. Hans mest kjente litterære verk, Gli Asolani (1505), er en dialog etter Boccaccios mønster mellom høviske damer og herrer, der kjærligheten er emne for den galante konversasjonen. Petrarcas lyrikk er et viktig forbilde for de lyriske partiene i verket. Gjennom dialogene gir dikteren uttrykk for en kristen-platonsk kjærlighetsoppfatning. Gli Asolani ble normgivende både for 1500-tallets kjærlighetssyn og for den litterære stilen.

Bembo spilte en viktig rolle i den italienske språkdebatten på begynnelsen av 1500-tallet, da han argumenterte for at et felles italiensk skriftspråk burde ha den toskanske litteraturen fra storhetstiden på 1300-tallet som forbilde. I Prose della volgar lingua (1525), en grammatikk over det italienske språket skrevet i dialogform, fremhevet han Boccaccio og Petrarca som de fremste eksemplene til etterfølgelse for henholdsvis prosa og lyrikk.  

I 1539 slo Bembo seg ned i Roma og avsluttet en strålende politisk karriere med å bli kardinal og pave Leo 10s sekretær. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.