Peter Mansfield var britisk professor i fysikk. I 2003 fikk han Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Paul C. Lauterbur (1929–2007) for deres oppdagelser om bildedannelse med magnetisk resonans.
I sine tidlige arbeider analyserte han kaliumioner i celler ved hjelp av nuclear magnetic resonance (NMR) og den matematiske Fourier-transformasjonen.
Atomkjerner som er i et sterkt magnetfelt vil absorbere energi når de utsettes for svært høyfrekvente radiobølger. Graden av absorpsjon kan gi informasjon om den kjemiske sammensetningen og molekylstrukturen til ulike faste og væskeholdige stoffer i kroppen. Tidlig på 1970-tallet viste Lauterbur at det var mulig å lokalisere ulike strukturer i et todimensjonalt MR-bilde hvis magnetfeltet var ikke var ensartet (heterogent). Mansfield overførte disse erfaringene til praktisk teknologi ved å introdusere uensartede magnetfelt eller gradienter slik at han presist kunne identifisere og lokalisere resonanssignalene fra kroppen. Senere på 1970-tallet fant han opp en teknikk for raskere bildedannelse med MR-teknikken, kalt echo planar imaging (EPI). Dette er mulig ved hjelp av en raskere endring av magnetfeltsgradientene.
Den første MR-skanneren ble bygget i 1980 og ble første gang tatt i bruk i klinikken i 1984. MR spiller idag en avgjørende viktig rolle innen medisinsk bildediagnostikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.