Patrick Modiano, en av Frankrikes mest markante samtidsforfattere. Han har også skrevet filmmanuskripter, blant annet til filmen Lacombe Lucien (1974) av Louis Malle. Modiano romandebuterte i 1968 med La Place de l'étoile, fikk i 1978 Goncourt-prisen for Gater i mørke (Rue des boutiques obscures; norsk oversettelse 1979) og ble i 2014 tildelt Nobelprisen i litteratur «for den erindringens kunst med hvilken han har fremmanet de mest ugripelige menneskeskjebner og avdekket okkupasjonstidens livsverden».

Modiano ble født i Boulogne-Billancourt, men bodde mye av barndommen midt i Paris, i foreldrenes leilighet i 15, quai de Conti. Faren, Alberto Modiano, kom fra en italiensk-jødisk familie og var født og oppvokst i Paris; moren, Luisa Colpeyn, var en belgisk skuespillerinne. De to møttes i Paris under okkupasjonstiden, og Modianos barndom ble kraftig preget av denne tiden han selv ikke hadde opplevd. I sin første åpne selvbiografiske tekst, Livret de famille (1977), skriver han : «Mine erindringer gikk forut for min fødsel […] Jeg var overbevist om at jeg hadde levd i Paris under okkupasjonstiden, ettersom jeg mintes enkelte personer fra denne tiden, samt ørsmå og foruroligende detaljer» (1977: 96).

Alberto Modiano unngikk å bli listeført som jøde i 1940, og han levde under jorden fram til frigjøringen av Paris i 1944. Han overlevde takket være diverse lyssky virksomheter og venner. Etter krigen fortsatte faren med sine forretninger, og moren var uten stans på turné. Patrick Modiano og lillebroren Rudy - som døde av blodkreft bare 10 år gammel - utviklet disse årene et meget nært forhold (Modianos åtte første romaner er alle tilegnet Rudy).

Modiano begynte tidlig å skrive, og debuterte i 1968 med romanen La Place de l'étoile, etter at morens venner, forfatterne Raymond Queneau og Jean Cau, hadde overtalt forleggeren Robert Gallimard til å lese manuskriptet.

Mange av Modianos romaner har emne fra andre verdenskrig. Hovedpersonene har ofte et flertydig forhold til den tyske okkupasjonen: Flere av dem er kollaboratører eller svartebørshandlere. I begynnelsen av forfatterskapet var Modiano særlig opptatt av det såkalte «franske Gestapo», som hadde sitt hovedkvarter i rue Lauriston i Paris. Senere har han blant annet konsentrert seg mer om skjebnen til franske jøder under andre verdenskrig, som i Dora Bruder (1997) og i forordet til Hélène Berrs Dagbok 1942-44, utgitt i 2008 (Journal 1942-1944; norsk oversettelse samme år).

Romanen Villa triste fra 1975 markerer en ny retning i forfatterskapet. Andre verdenskrig er fremdeles tematisk til stede gjennom en rekke allusjoner, men handlingen er lagt til forfatterens egen ungdomstid på 1960-tallet. I Villa triste er det særlig Algerie-krigen som utgjør det historiske bakteppet, men i senere bøker kretser Modiano også rundt andre viktige politiske hendelser fra denne tiden, blant annet Ben Barka-affæren (den marokkanske opposisjonspolitikeren Mehdi Ben Barka ble 29. oktober 1965 bortført utenfor Brasserie Lipp i Paris, og senere likvidert).

Med Villa triste og de påfølgende romanene gjør de temaene som Modiano særlig har blitt kjent for, seg virkelig gjeldende i forfatterskapet: Forsøket på å holde fast en svunnen tid, på å redde navn, personer, steder og hendelser fra glemselen; ønsket om å forstå - eller huske - hvem man selv virkelig er og hva som egentlig har skjedd; en forkjærlighet for unge mennesker som drømmer om å rømme til nye steder og finne nye horisonter.

Modiano er en av de franske forfatterne som tydeligst har brutt med «nyromanen», og som forteller en tradisjonell, engasjerende historie. Bøkene inneholder imidlertid også elementer av parodi og pastisj, og bevisste inkonsekvenser og brudd på sammenhengen i fortellingen skaper en stemning av angst og uro. Hans første romaner er preget av en åpent provoserende og svært ekspressiv stil, mens romanene etter 1975 er mer melodiøse og nostalgiske i stilen.

I norsk oversettelse finnes Gater i mørke (Rue des boutiques obscures, 1978; norsk oversettelse 1979), Ungdomstid (Une jeunesse, 1981; norsk oversettelse 1982), Søndager i august (Dimanches d'août, 1986; norsk oversettelse 1988) og Så du ikke går deg bort (Pour que tu ne te perdes pas dans le quartier, 2014; norsk oversettelse 2015).

  • 1968 : La Place de l’Étoile — prix Roger-Nimier og prix Fénéon
  • 1969 : La Ronde de nuit
  • 1972 : Les Boulevards de ceinture — Grand prix du roman de l'Académie française
  • 1975 : Villa triste — Prix des libraires
  • 1977 : Livret de famille
  • 1978 : Rue des boutiques obscures — Prix Goncourt
  • 1981 : Une jeunesse
  • 1981 : Memory Lane
  • 1982 : De si braves garçons
  • 1985 : Quartier perdu
  • 1986 : Dimanches d'août
  • 1988 : Catherine Certitude
  • 1988 : Remise de peine
  • 1989 : Vestiaire de l'enfance
  • 1990 : Voyage de noces
  • 1991 : Fleurs de ruine
  • 1992 : Un cirque passe
  • 1993 : Chien de printemps
  • 1996 : Du plus loin de l'oubli
  • 1997 : Dora Bruder
  • 1999 : Des inconnues
  • 2001 : La Petite Bijou
  • 2003 : Accident nocturne
  • 2005 : Un pedigree
  • 2007 : Dans le café de la jeunesse perdue
  • 2010 : L'Horizon
  • 2012 : L'Herbe des nuits
  • 2014 : Pour que tu ne te perdes pas dans le quartier
  • 1979 : Gater i mørke, Cappelen
  • 1982 : Ungdomstid, Cappelen
  • 1988 : Søndagene i august, Cappelen
  • 2015 : Så du ikke går deg bort, Cappelen

Om Patrick Modiano på www.nobelprize.org

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.