Oslo-prosessen

Jan Egeland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen var sentrale tiltretteleggere i forhandlingene mellom Israel og PLO som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993. Her er hovedaktørene bak Oslo-avtalen samlet ved den hemmelige signeringen i Parkveien 45 i Oslo. I midten ved bordet sitter daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres. Holst er flankert av den israelske forhandlingslederen Uri Savir (til høyre) og hans palestinske motpart Ahmed Qurie.

Oslo-kanalen

Av Politiet/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Oslo-prosessen er et begrep som brukes om flere politiske og diplomatiske prosesser knyttet til Oslo som forhandlingssted og/eller Norge som pådriver. Begrepet er oftest brukt om de hemmelige forhandlingene mellom Israel og PLO i 1993, gjennom den såkalte Oslo-kanalen, som ledet fram til Oslo-avtalen.

Selv om Oslo-prosessen stort sett referer til forhandlingene som ledet opp til Oslo-avtalen, så omfatter begrepet også de forhandlingene som fant sted etter avtalen var underskrevet og som skulle lede fram til en palestinsk stat. Denne prosessen skulle etter planen vare i fem år før den skulle resultere i en fredsavtale, men denne prosessen kollapset.

Begrepet brukes også om forhandlingene om en tilleggsprotokoll til Konvensjonen om klaseammunisjon.

Se også artiklene Midtøsten – fredsprosesser og Palestinas historie etter 1948.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens samtidshistorie

Jørgen Jensehaugen

seniorforsker, PRIO Institutt for fredsforskning