Konvensjonen om klaseammunisjon er en internasjonal avtale som forbyr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Avtalen ble vedtatt av 107 stater 30. mai 2008 i Dublin, og åpnet for signatur i Oslo 3. desember samme år. Avtalen tredte i kraft 1. august 2010. 

Bruk av klaseammunisjon har alvorlige humanitære konsekvenser. Dette skyldes at våpenet er upresist, og ofte resulterer i et stort antall farlige blindgjengere. Disse kan drepe eller skade mennesker mange tiår etter at krigshandlingene har tatt slutt. 

I områder hvor store mengder klaseammunisjon har vært brukt, f.eks i deler av Laos og Vietnam, er problemet så stort at jordbruksland ikke kan benyttes uten fare for liv og helse. Dette og de store kostnadene knyttet til rydding av eksplosiver skaper alvorlige utviklingsmessige problemer for rammede land.

Tidlig på 2000-tallet ble det gjort forsøk på å fremforhandle en tilleggsprotokoll om klaseammunisjon under Våpenkonvensjonen - Convention on Certain Conventional Weapons. Dette forsøket gav ingen resultater, og i 2007 tok Norge og en gruppe andre land initiativ til det som etterhvert ble kalt "Osloprosessen". 

Dette var en fokusert, tidsavgrenset diplomatisk prosess som hadde som  uttalt målsetning å konkludere, innen utgangen av 2008, en juridisk bindende avtale om forbud mot produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. 

I tillegg til å forby all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon, inneholder Konvensjonen en rekke andre forpliktelser for statsparter. En fellesnevner for disse er at de tar sikte på å redusere de humanitære konsekvensene av tidligere og eventuell fremtidig bruk av klaseammunisjon.  

Rammede land er forpliktet til å rydde blindgjengere, og til å sørge for at ofre både får medisinsk og psykologisk oppfølging, og blir inkludert i samfunn og arbeidsliv. Stater som er i besittelse av klaseammunisjon forplikter seg til å skille disse fra ordinære våpenlagre og destruere dem snarest, og senest innen 8 år. Alle statspartene er i tillegg forpliktet til å bistå andre land med gjennomføringen av deres forpliktelser. 

Borrrie, John. (2009) Unacceptable Harm: A history of How the Treaty to Ban Cluster Munitions Was Won. United Nations Publications UNIDIR

M85 - Analysis of Reliability. (2007). Norwegian People's Aid. Les rapporten i fulltekst.

Nystuen, Gro & Stuart Casey-Maslen (2010). The Convention on Cluster Munitions: A Commentary. (Oxford Commentaries on International Law).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.