Oslo, 31. august

Oslo, 31. august er en spillefilm fra 2011, og regissør Joachim Triers andre spillefilm. Manuset er ved Trier og Eskil Vogt, og løst basert på Pierre Drieu La Rochelles roman Le feu follet (1931), i likhet med Louis Malles Ta mitt liv (1963).

Som i Triers første spillefilm Reprise (2006), har Anders Danielsen Lie hovedrollen i Oslo, 31. august. Den kan beskrives som en sår og alvorlig skildring av den tidligere narkomane Anders' forsøk på å finne ut av sin tilværelse. Filmen skildrer ett døgn av hans liv, og vi følger ham gjennom ulike miljøer i Oslo der han oppsøker gamle venner og steder.

Filmen tar opp grunnleggende eksistensielle problemstillinger på en stemningsvar og formsikker måte. Med Oslo, 31. august skriver Trier seg inn i en europeisk modernistisk filmtradisjon med røtter tilbake i den franske nye bølge fra årene rundt 1960. Samtidig kan filmen, på samme måte som Reprise, karakteriseres som et generasjonsportrett av unge voksne, først og fremst menn fra Oslo, fra det første tiåret etter årtusenskiftet.

Ingrid Olava og Hans Olav Brenner har biroller. Foto er ved Jakob Ihre og musikk er komponert av Torgny Amdam.

Filmen fikk gode kritikker etter premieren og mottok Filmkritikerprisen i 2012. Den fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom deltagelse på Filmfestivalen i Cannes i 2011 i programmet Un certain regard, og den vant Bronsehesten som beste film på Stockholm Filmfestival i 2011.

• norsk film
• nye franske bølgen
• modernisme

• Vogt, Eskil og Trier, Joachim, Oslo, 31. august (2011), Tiden