Orkney, skotsk earl- og duketittel som har sin opprinnelse i det gamle norske jarledømmet på Orknøyene. Dette skal være grunnlagt av Harald Hårfagre omkring 900, da han erobret øyene, og gav dem til en gren av Mørejarlenes slekt. Flere av jarlene hadde også riker i Irland og jarledømmet Caithness i Skottland. 1379 fikk den første skotten, Henry Sinclair (død ca. 1400), jarletittelen. Han var dattersønn av den siste jarl av Møreslekten, Malise (død ca. 1350), og ble forlenet med øyene av kong Håkon 6. Hans sønnesønn William Sinclair, den 3. earl, makeskiftet 1470 jarledømmet bort til den skotske kronen i bytte med Caithness. Dronning Maria Stuarts gemal James Hepburn (ca. 1535–1578), earl of Bothwell, ble 1567 utnevnt til duke of Orkney, og dronningens halvbror Robert Stuart (1533–93) fikk tittelen earl of Orkney 1581. Tittelen ble inndratt da hans sønn Patrick Stuart (ca. 1569–1615), den 2. earl, ble henrettet. 1696 ble Lord George Hamilton (1666–1737) utnevnt til earl of Orkney. Hans datterdatters datter Mary Fitzmaurice (1755–1831), countess of Orkney, ble etterfulgt av sønnesønnen Thomas Fitz-Maurice (1803–77), 5. earl of Orkney, hvis etterkommere siden har besittet jarledømmet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.