Faktaboks

Ole Døsen Landmark
Født
15. juni 1885, Bergen
Død
7. februar 1970, Bergen
Virke
Arkitekt
Familie

Foreldre: Overingeniør Johan Peter Berg Landmark (1848–1926) og Monsine Dorothea Døsen (1852–1924).

Gift 1912 med Margit Krüger Wold (11.5.1887–30.5.1971), datter av meierikonsulent Engebret Engebretsen Wold (1862–1939) og Wenche Kathrine Floor Krüger (1857–1948).

Brorsønns sønnesønn av Nils Landmark (1775–1859; se NBL1, bd. 8); svoger til Theodor Hesselberg (1885–1966).

St. Franciscus sykehus (nå Florida sykehjem) i Bergen (1937), et av Landmarks viktigste arbeider.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rasmus Meyers Samlinger.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ole Døsen Landmark var en norsk arkitekt, et sentralt medlem av den såkalte Bergenskolen i mellomkrigstiden.

Bakgrunn

Han ble utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (1909), og arbeidet først hos Schak Bull og hos Einar Oscar Schou før han etablerte egen arkitektpraksispraksis i Bergen i 1911.

Arkitektur

Landmark står med sine villaer og kirker blant de sterkeste representanter for den retning som lot seg inspirere av nordisk renessanse, og lokale, vestlandske tradisjoner. Han tegnet blant annet kirkene i Salhus, Loddefjord, Vaksdal og Storetveit, og bygningen for Rasmus Meyers samlinger samt den funksjonalistisk påvirkede bygning for Bergens Kunstforening. Blant hans mange villaer kan nevnes Villa Rieber på toppen av Kalfarbakken (1912) med liggende panel; Villa Ameln i Kalfaret (1914); villa i Fantoftveien (Fjøsanger ved Bergen, 1922) av hvitslemmet tegl; Villa Bruun (1922) og Villa Westfal-Larsen i Kalfarveien 48 (1917).

Etter hvert utformet Landmark mange av sine bygninger i funksjonalistisk stil, for eksempel apoteket Bien (1936, nå fredet), Forum kino (1936-1946) og Florida sykehus (1937), alle i Bergen.

Utmerkelser

Landmark ble tildelt Houens fonds premie (Norges fremste arkitekturutmerkelse) både for villaen på Lille Kalfaret (1924) og for Storetveit kirke (1932).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • E. Lexow: Arkitekt Ole Landmark, særtrykk av TU 1919, sidene 17-36.
  • Alf Bøe: Før funksjonalismen, «Byggekunst» 1958 ss. 131–32;
  • Robert Kloster: Etter funksjonalismen, «Byggekunst» 1958 s. 159 og 161;
  • Peter Andersen: Ole Landmark 75 år, «Byggekunst» 1960, tillegget s. 14;
  • Åse Moe Torvanger i Norsk kunstnerleksikon, 2, Oslo 1983 ss. 694–97
  • Knut Rommetveit: Rasmus Meyers samlinger – Ole Landmarks mesterverk" i Arkitektur i Norge: årbok 2004, sidene 88-97

Faktaboks

Ole Døsen Landmark
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052994014216

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg