Nahj al-balagha, “Veltalenhetens vei”, er et litterært verk tilskrevet Ali ibn Abi Talib (ca.600 -61); en samling av Alis politiske taler, prekener, brev og visdomsord. Tekstsamlingen regnes som et mesterverk i tidlig arabisk religiøs litteratur og leses, studeres og kommenteres både av sunni- og sjiamuslimer.

Sunnitradisjonen legger først og fremst vekt på litterære kvaliteter, mens i sjiatradisjonen har verket i tillegg høy religiøs autoritet. Tekstene ble samlet i én bok av den lærde Sharif al-Radi (d.1016), og spørsmålet om autentisitet ble reist tidlig: Er Ali virkelig forfatter av samtlige tekster? Den klassiske tradisjonen diskuterer dette og konkluderer med at Ali er forfatteren. Nyere teksthistorisk forskning ser det som problematisk å akseptere (hele) teksten som Alis verk, men holder fast ved at det vil være like problematisk å avvise tilknytningen til Ali.

I sjiatradisjonen anvendes Veltalenhetens vei som et læreskrift som gir svar på viktige politiske, filosofiske og religiøse spørsmål. I denne tradisjonen hadde Ali ikke bare en politisk og normativ rolle, men også en sentral åndelig posisjon.

Al-Radi delte tekstene inn i tre sjangerkategorier, nemlig ‘taler’ (khutab), ‘brev’ (rasail) og ‘visdomsord’ (hikam) og knyttet verket til retorikkstudiet (ilm al-balagha). Politisk og sosial etikk står sentralt, og teksten kommenterer aktuelle politiske hendelser i Alis samtid. Striden om kalifatet, som brøt ut etter profeten Muhammads død i 632, omtales i detalj, og teksten er meget kritisk til valget av de tre første kalifene. I det berømte “brevet til Ashtar” (brev 52) gir forfatteren en sammenhengende innføring i politisk teori og beskriver hvordan etikken skal gripe inn og bestemme konkrete forordninger. Målet er alltid å “bedre forholdene for innbyggerne og få byene til å blomstre.”

Teologiske og mystiske temaer står minst like sentralt. Den første talen gir for eksempel en beskrivelse av Gud. Teksten anvender et utpreget mystisk billedspråk, og har gjennom historien blitt lagt til grunn for teoretisk mystikk i sjiatradisjonen (irfan). En annen kjent tekst som kalles Kumayl-hadithen, ga utgangspunkt for den teologiske diskusjonen om imamens guddommelig inspirerte innsikt, og er viktig for kjennskapet til utviklingen av imam-læren i sjiaislam.

I 2014 kom Nahj al-balagha (med tittel “Den åndfulle vei”), i en lesverdig norsk oversettelse i serien Hellige skrifter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.