Nacht und Nebel-fanger, tysk for «natt og tåke»-fanger, var politiske motstandere av nazismen i tysk-okkuperte land som ble tatt til fange under andre verdenskrig. Fangene ble overført til Tyskland for å «forsvinne». Målet var å skremme andre fra å engasjere seg i motstandsarbeid mot okkupasjonsmakten.

Adolf Hitler ga ordre om at politiske motstandsfolk i de okkuperte landene skulle overføres til Tyskland «i natt og tåke», det vil si i fullstendig isolasjon. Dette førte til det såkalte Nacht-und-Nebel-Erlass («natt og tåke-lovfestningen») som ble undertegnet av Wilhelm Keitel, sjefen for Wehrmachts overkommando, 7. desember 1941.

Den viktigste Nacht und Nebel Lager («natt og tåke»-leiren) var Natzweiler. En annen sentral NN-leir var Groβ-Rosen. Ingen spørsmål om Nacht und Nebel-fangers skjebne skulle besvares, fangene fikk ikke skrive brev hjem og forpleiningen var særdeles dårlig. Målet var at fangene skulle forsvinne og dø og at NN-ordningen skulle skremme andre fra å engasjere seg i motstandsarbeid mot okkupasjonsmakten.

Trygve Bratteli, senere Norges statsminister i 1971–1972 og 1973–1976, var blant de overlevende NN-fangene.

Trygve Bratteli av Ukjent/Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

I alt ble omkring 7000 NN-fanger sendt til Tyskland. 5000 av dem var franske. Rundt 1000 nordmenn ble NN-fanger og i overkant av 500 ble sendt til Natzweiler, der halvparten døde.

Blant de overlevende var Trygve Bratteli, som har beskrevet sine opplevelser i boken Fange i natt og tåke (1980).

  • Bratteli, Trygve: Fange i natt og tåke, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1980
  • Ottesen, Kristian: Natt og tåke. Historien om Natzweiler-fangene, Aschehoug 1989, ISBN 82-03-16108-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.