Nacht und Nebel-fanger, tysk for «natt og tåke»-fanger, også kjent som NN-fanger. Adolf Hitler ga ordre om at politiske motstandsfolk i de okkuperte landene skulle overføres til Tyskland «i natt og tåke», det vil si i fullstendig isolasjon. Dette førte til det såkalte Nacht-und-Nebel-Erlass som ble undertegnet av Wilhelm Keitel, sjefen for Wehrmachts overkommando, 7. desember 1941.

Den viktigste Nacht und Nebel Lager («natt og tåke»-leiren) var Natzweiler. En annen sentral NN-leir var Groβ-Rosen. Ingen spørsmål om Nacht und Nebel-fangers skjebne skulle besvares, fangene fikk ikke skrive brev hjem og forpleiningen var særdeles dårlig. Målet var at fangene skulle forsvinne og dø og at NN-ordningen skulle skremme andre fra å engasjere seg i motstandsarbeid mot okkupasjonsmakten.

I alt ble omkring 7000 NN-fanger sendt til Tyskland, 5000 var franske. Ca. 1000 nordmenn ble NN-fanger, vel 500 ble sendt til Natzweiler der halvparten døde.

Blant de overlevende var Trygve Bratteli, som har beskrevet sine opplevelser i boken Fange i natt og tåke (1980).

  • Bratteli, Trygve: Fange i natt og tåke, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1980
  • Ottesen, Kristian: Natt og tåke. Historien om Natzweiler-fangene, Aschehoug 1989, ISBN 82-03-16108-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.