Kjempestjernen Miras posisjon på himmelen i forhold til Orion og Pleiadene.
.
Bilde av den røde kjempestjernen Mira tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT).
.

Mira, også kalt Omicron Ceti, er en rød, lyssterk variabel stjerne i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Den er en dobbeltstjerne som består av en dominerende rød kjempestjerne (Mira A) og en vesentlig mindre, blå-hvit ledsager (Mira B).

Faktaboks

Uttale
mˈira
Etymologi
latin ‘den vidunderlige i Hvalen’
Også kjent som
eg. Mira Ceti

Historikk

Mira er den første kjente periodisk foranderlige stjerne, oppdaget i 1596 av den tyske pater og astronom David Fabricius. Etter systematiske observasjon påviste den nederlandske astronomen Johannes Phocylides Holwarda i 1638 at Mira varierte i lysstyrke med en periode på omkring 330 dager. Hverken periode eller lysamplitude er konstante. Amplituden i lysstyrke varierer mellom størrelsesklasse 3 ved maksimum og 9 ved minimum. Det innebærer at i løpet av en syklus varierer Mira mellom å være synlig og usynlig, sett med det menneskelige øye.

Lysstyrkevariasjon

I de kommende årene forventes Mira å ha maksimum lysstyrke i september 2020, august 2021, juli 2022 og i juni 2023.

Omkring seks tusen kjente såkalte Mira variable, som er pulserende røde kjempestjerner, øker og avtar i lysstyrke med perioder fra 80 til mer enn 1000 dager.

Avstand

Målinger i 2007 med romteleskopet Hipparcos indikerer at Mira befinner seg i en avstand på omkring 300 lysår.

Gass slynges ut

Miras pulserende bevegelser fører til at noe av dens masse slynges ut i rommet og etterlates som en kometlignende hale av gass bak stjernen som beveger seg med stor hastighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg