Hipparcos, astronomisk satellitt skutt opp av ESA i 1989 for å måle posisjoner, parallakser (avstand) og egenbevegelser av himmellegemer med inntil 100 ganger større nøyaktighet enn oppnåelig fra Jorden. Til tross for at satellitten gikk inn i en mye mer langstrakt bane enn tilsiktet, klarte den å gjennomføre ca. 80 % av oppdraget, og resultatene har overgått forventningene. Hipparcos bekreftet dessuten Albert Einsteins teori om hvordan gravitasjon påvirker lys fra stjerner, og oppdaget at vår galakse Melkeveisystemet endrer form.

Satellitten er oppkalt etter den greske astronomen Hipparkhos, men navnet står også for High Precision Parallax Collecting Satellite.

I 1997 ble det publisert to stjernekataloger; Hipparcos-katalogen, som inneholder 118 218 stjerneposisjoner med nøyaktigheter på 1-3 tusendels buesekund, og Tycho-katalogen, som inneholder 1 058 332 stjerneposisjoner med gjennomsnittlig nøyaktighet på 25 tusendels buesekund. Den forbedrede og utvidede Tycho-2, med 2 539 913 stjerner, ble utgitt i 2000. Disse katalogene revolusjonerte posisjonsastronomien, slik stjernekatalogene til astronomene som de nye katalogene er oppkalt etter, gjorde det.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.