Milli Görüş

Milli Görüş er en tyrkisk religiøs bevegelse som ble grunnlagt i 1969 av Necmettin Erbakan, som senere ble statsminister i Tyrkia i perioden 1996–1997. Bevegelsen ble stor i både Tyrkia og i den tyrkiske diasporaen i Europa. Den bli beskrevet som en av de største islamske organisasjonene i Europa, og hevder selv å ha nærmere 100 000 medlemmer i Europa. Den er også aktiv i Nord-Amerika og Australia.

Navnet Milli Görüş betyr «nasjonal visjon», men ordet «Milli» har også en referanse til religiøst fellesskap. Bevegelsen har hevdet at det er den siste betydningen som menes; altså en «trossamfunns-visjon».

Bevegelsen ble oppkalt etter et manifest skrevet av Erbakan i 1969. Manifestet tar til orde for å slutte med imitasjonen av den vestlige verdens verdier, og ser dette som årsaken til den moderne muslimske verdens svakhet. Islamsk tro, verdier og moral må i stedet gjeninnføres og styrkes, og vestlig teknologi må brukes på måter som er i tråd med disse. Manifestet legger mye vekt på industrialisering og utvikling, men mener Tyrkias politiske tilhørighet må styres bort fra vestlige stater og Det europeiske fellesskapet, og i retning av muslimske land. Det europeiske fellesskapet blir fremstilt som et katolsk og sionistisk politisk prosjekt som vil skade Tyrkia.

Bevegelsen legger vekt på konservativ, religiøs livsstil og understreker i likhet med Hizmet-bevegelsen (Gülen-bevegelsen) utdanning som sentralt for å skape et nytt og bedre samfunn. Milli Görüş var sentral i oppbyggingen av de islamske partienes brede oppslutning. Erbakan grunnla Millî Selâmet Partisi i 1972. Det fikk 48 representanter i folkeforsamlingen etter valget i 1973 og dannet koalisjonsregjering sammen med Det republikanske folkepartiet (CHP) i 1974. Dette partiet ble forbudt ved militærkuppet i 1980. Erbakan ledet siden Velferdspartiet Refah Partisi (dannet i 1983), som ble landets største i 1996. Erbakan ble tvunget fra statsministerposten av militæret i 1997. Partiet ble forbudt i 1998. Etterfølgeren, Dydspartiet (Fazilet Partisi), ble ikke innflytelsesrikt og fikk et kort liv. Det ble forbudt i 2001.

Ple partiets medlemmer ble etter 2001 splittet i to retninger. Den ene grunnla Saadet Partisi, som fortsatte Erbakans ideologi og den anti-vestlige linjen. Den andre fløyen, ledet av Recep Tayyip Erdoğan, dannet AK-partiet (Rettferdighets og utviklingspartiet) som har vunnet alle parlamentsvalg fra 2002 og som per 2020 har regjeringsmakten.