Michael Strunge var en dansk poet, som stadig utkommer i nye opplag. Han debuterte i 1978 med diktsamlingen Livets hastighed, og fikk en sentral plass i 1980-årenes lyriske gjennombrudd, sammen med forfattere som Pia Tafdrup. Stilen hans er rå, direkte, men høystemt, og blir ofte sammenlignet med punk-bevegelsen i musikken. Hele hans forfatterskap preges av en avmakt og sinne mot måten samfunnet er organisert på.
En generasjonspreget kritikk av samtidens massemediakultur kan for eksempel avleses av diktsamlingen Skrigerne (1980), den surrealistisk pregede Vi folder drømmens faner ud (1981) og Nigger 1-2 (1982–1983). Mer eksistensielt preget er diktsamlingene Fremtidsminder (1980), Ud af natten (1982), Popsange (1983) og Væbnet med vinger (1984). Diktsamlingen Verdenssøn (1985) ble utgitt under pseudonymet Simon Lack.
Strunge døde ung, etter flere innleggelser for psykiske lidelser. Han er gravlagt på Assistens Kirkegård i København.
Teaterstykket Marcus Hitengel (2005) av Pelle Koppel handler om hans liv. I 1995 utkom hans hans samlede dikter, og i 2015 kom et utvalg dikt under tittelen Min krop er tung af drøm, redigert av den unge danske dikteren Caspar Eric.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.