Mars500

Isolasjonsfasilitetene ved Institutt for biomedisinske problemer i Moskva.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

De seks frivillige forsøkspersonene før de skal begynne 520-dagers isolasjonen. Franskmannen står øverst til høyre, kineseren nederst til venstre og italieneren nederst til høyre. De øvrige tre er russiske.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den lengste isolasjonsperioden omfattet en simulert landing og arbeid på overflaten av Mars. Treningsflaten på 10x6 m var dekket av en rødlig sand.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Mars500 var et studieprosjekt der frivillige forsøkspersoner ble isolert over lengre tid, og formålet var å få økt kunnskap om den menneskelige faktor i forberedelsene til en bemannet Mars-ferd. Prosjektet fokuserte på psykologiske og fysiologiske følger av frivillige forsøkspersoners isolasjon over lengre tid, og utredet faktorer som stress, hormonjustering, endringer i immunforsvar, søvnkvalitet, humør og virkningen av kosttilskudd. Prosjektet ble gjennomført i Moskva i perioden 2007–2011 og var et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og det russiske Institutt for biomedisinske problemer.

Eksperimentet

Isolasjonen ble gjennomført under laboratorieforhold på bakken, og forsøkspersonene var dermed verken vektløse eller utsatt for stråling. Dessuten visste de at eksperimentet, om nødvendig, kunne avbrytes, noe som er umulig for en virkelig Mars-ferd. Likevel regnet forskerne med at prosjektet på en forholdsvis rimelig måte ville antyde mottiltak for i hvert fall en del av problemene som kan oppstå, dessuten gjøre det mulig å utarbeide bedre utvelgelseskriterier for de første mannskapene på en ferd til Mars.

Eksperimentelt oppsett

Fasilitetene i Moskva besto av opptil fem seksjoner, hvorav tre utgjorde selve «romfartøyet». Den fjerde simulerte et Mars-landingsfartøy mens den femte, i tilknytning til landeren, simulerte et Mars-landskap. Samlet areal var om lag 200 kvadratmeter, volumet omkring 550 kubikkmeter.

Forsøkspersonene pustet en atmosfære med sammensetning og trykk som vanlig luft. Maten var av samme type som på Den internasjonale romstasjonen. Kommunikasjonen med omverdenen var begrenset og opprettholdt med en innlagt forsinkelse på opptil 25 minutter for å simulere avstanden mellom Jorden og Mars (maksimalt omtrent 400 millioner kilometer).

Første isolasjonsperiode

Den første av tre isolasjonsperioder varte fra 15. til 27. november 2007, og hadde som hovedformål å prøve det tekniske utstyret, fasilitetene og operasjonsprosedyrene. Forsøkspersonene, fem menn og én kvinne, var alle russiske.

Andre isolasjonsperiode

Isolasjonsperiode nummer to varte i 105 dager, fra 31. mars til 14. juli 2009. Av de seks mannlige forsøkspersonene var fire russiske (to kosmonauter, én lege og én idrettsfysiolog), én fransk (pilot i Air France) og én tysk (ingeniør i hæren).

Tredje isolasjonsperiode

Den tredje og mest krevende perioden varte i 520 dager, fra 3. juni 2010 til 4. november 2011. 520 dager var noe i underkant av hva man på den tiden antok ville være varigheten for en Mars-ferd. Forsøkspersonene ble plukket ut blant over 6000 søkere fra 40 land. Tre var russiske (én ingeniør, én lege og én idrettsfysiolog), én fransk (ingeniør), én italiener (ingeniør) og én kineser (taikonaut-instruktør). Alle snakket i hvert fall noe engelsk, men slett ikke alle behersket russisk.

Under ferden var det lagt inn en simulert landing og arbeid på overflaten av Mars. Den lange isolasjonen ble betegnet som vellykket – forsøkspersonene savnet riktignok familie og venner, klaget på maten, samt fordelingen av arbeidsoppgaver, og kjedet seg i perioder. Det forekom øyeblikk med uenighet hvor man merket kulturforskjeller, men det oppsto ingen virkelige konflikter. Problemene var i det hele tatt ikke større enn forventet, og det ble utført mange eksperimenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg