Marie Madeleine La Fayette

Marie Madeleine La Fayette var en fransk forfatter. Hun er særlig kjent for sine romaner, som innebar et radikalt brudd med den franske lange barokkromanen og dens innviklede handling med usannsynlige hendelser (jamfør barokkens romanforfattere D'Urfé og Madeleine Scudéry). La Fayette kjente godt den litteraturen hun brøt med etter å ha vært aktiv i de presiøses salongliv, der disse omfattende romanene ble diskutert.

La Fayettes romaner er korte, og hele handlingen er konsentrert omkring én enkel intrige. Vekten er særlig lagt på den psykologiske analysen. Bøkene bygger også på samtidig krønikelitteratur og tilstreber mest mulig historisk nøyaktighet. Personskildringen er uten idealisering og ofte preget av neddempet ironi. Menneskesynet er pessimistisk: Kjærligheten foredler ikke sinnene, men gjør menneskene ufrie og ulykkelige. La Fayettes knapphet og pessimisme kan knyttes til hennes nære relasjon til La Rochefoucauld. Hennes arbeid med romanformen har også slektskap med fornyelsen av teaterkunsten i den franske klassisismen.

Blant romanene hennes kan nevnes La Princesse de Montpensier (1662) og det spanskinspirerte verket Zaïde (1670), men særlig har hennes hovedverk, La Princesse de Clèves (1678; norsk oversettelse Fyrstinnen av Clèves, 1931; ny oversettelse Prinsessen av Clèves, 2000), hatt stor betydning for utviklingen av fransk romanlitteratur. Denne romanen regnes som en av de viktigste forløperne for den moderne romanen, særlig på grunn av den psykologiske dybden. Den ytre handlingen er lagt til Henrik 2s hoff, men indirekte beskriver forfatteren sin egen samtid og hoffet rundt «solkongen», Ludvig 14. Hun skrev også historiske verker som er utgitt posthumt.