François de La Rochefoucauld, hertug, fransk forfatter; tok i sine yngre år del i Fronden, adelens opprør mot eneveldet. I 1659 ble han forsonet med hoffet, vanket i Madame de Sablés salong og ble en nær venn av Madame de La Fayette. Sine bitre livserfaringer nedla han i sitt berømte hovedverk Réflexions ou Sentences et maximes morales (Les Maximes, 1665, endelig utforming 1678), en samling velformede aforismer om menneskenaturen, med det grunnsyn at dyden er et hykleri og de virkelige drivkrefter ærgjerrighet og egeninteresse.

La Rochefoucaulds pessimistiske og illusjonsløse menneskebilde er beslektet med det man finner hos de jansenistiske teologene i samtiden. Hans oppfatninger bygger imidlertid bare på personlig iakttagelse og refleksjon, og har ingen teologisk eller filosofisk begrunnelse. Også hans Mémoires, skrevet ca. 1660 men utgitt på 1800-tallet, gir uttrykk for en kynisk og pessimistisk grunnholdning.

  • Lafond, Jean: La Rochefoucauld : l'homme et son image, 1998, isbn 2-85203-926-5, Finn boken
  • Mora, Edith: La Rochefoucauld, 1965, Finn boken
  • Mourgues, O. de: Two French moralists : La Rochefoucauld and La Bruyère, 1978, isbn 0-521-21823-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.