Magne Skåden

Skåden har samisk mor og norsk far, og er bror av forfatteren Sigbjørn Skåden. Skådens vei til å bli forfatter har vært mer utfordrende og spesiell enn for de fleste andre forfattere. Skåden har en medfødt hjerneskade, og var i 27 år innesperret i sin egen kropp, uten å kunne kommunisere verken med et verbalt språk eller kroppsspråk. Legene diagnostiserte han som dypt psykisk utviklingshemmet. Ved hjelp av Domaninstituttet i Philadelphia i USA, som har utviklet domantrenermetoden, klarte Skåden etter hvert å kommunisere ved hjelp av fasilitering, å skrive med støtte. I 2006 debuterte han som forfatter med boka: Jeg er fri. Ett år med domantrening. Boka er som en dagbok, der han beskriver han hvordan det er å være fri, etter å ha vært fange inne i seg sjøl i 27 år. I en tale skrevet til lanseringen i 2006 sa han: «Det er ingen sammenheng mellom hjerneskade og intelligens.»

Magne Domantrener Skåden har i tillegg til debutboka skrevet flere dokumentariske bøker. I 2008 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellesamlinga Jeg er ikke en fjellklatrer. Den er oversatt til nordsamisk med tittelen Muhtin beaivvi várri lihkastii. Novellene er korte tekster med en jeg-forteller som det bærende element. Jeg-fortellerens betraktninger av livet framstilles i Skådens karakteristiske konsentrerte, nakne og detaljerte stil. Særlig er jeg-fortellerens indre psykologiske liv og underfundige iakttakelser noe av det mest originale med verket.

Skåden har gitt ut to andre novellesamlinger, begge i 2011: Gi meg fem ord/Give me five words/Atte munnje vihtta sáni og ... før Fanden får sko på beina – og andre fandenivoldske historier.

I 2012 ga Skåden ut barneboka TomArent har hjerneskade, der hovedpersonen har egne tanker og følelser, men ikke et forståelig språk å kommuniserer dem på.

• samisk litteratur