William Ewart Gladstone, britisk politiker av skotsk ætt, statsminister fire ganger (1868–74, 1880–85, 1886, 1892–94). Gladstone var sønn av en velstående kjøpmann i Liverpool og studerte i Oxford; valgt til parlamentet første gang 1832. De første 10 år av sitt parlamentariske liv var han tilhenger av Sir Robert Peel. Da denne i begynnelsen av 1840-årene ble frihandelsmann, skiftet også Gladstone oppfatning og tok i egenskap av handelsminister i Peels ministerium 1841 del i den store tolltariffrevisjon året etter. Han ble fra nå av en praktisk interessert politiker med åpent øye for næringslivets fremme, kommunikasjonenes utvikling og et solid pengevesen. Da Gladstone 1846 støttet Peels kornlovforslag, ble han vraket av sine velgere og kom ikke med i avgjørelsen nettopp i det år da frihandelen vant den endelige seier. Så sent som 1852 var det på tale å få ham til å tre inn i den konservative Lord Derbys ministerium, hvor han ville ha blitt Disraelis kollega. Men samme år la Disraeli i egenskap av finansminister frem et budsjettforslag som Gladstone avviste, noe som innledet den nesten 30 års kamp mellom de to. Resultatet av budsjettstriden var dannelsen av Lord Aberdeens koalisjonsregjering med Gladstone som finansminister. Senere satt han en kort tid i Lord Palmerstons regjering 1855 og i Palmerstons annen regjering 1859–65. Etter Palmerstons død 1865 var Gladstone i noen år opposisjonens fører i Underhuset, inntil han ble regjeringens sjef (Gladstones første regjering 1868–74). Regjeringstiden var preget av kirke- og jordspørsmålet i Irland, samt en viss demokratisering av forvaltningen og reformer i skolepolitikken.

Etter valgnederlaget 1874 holdt Gladstone seg borte fra det politiske liv til 1879, da han åpnet sin «Midlothian campaign», som brakte ham selv og de liberale til makten (Gladstones andre regjering 1880–85). Det vidtgående reformprogram som Gladstone søkte å realisere i første halvpart av 1880-årene, gikk etter hvert i stykker på grunn av den hårdnakkete obstruksjonspolitikk fra det irske partis side. I 1886 fremla Gladstone som statsminister for tredje gang sitt berømte home rule-forslag, som ikke vant frem, men tvert imot førte til sprengning av det liberale parti. 1892–94 var han førsteminister for fjerde gang, fullt opptatt av sitt irske program. Det ble imidlertid stanset i Overhuset. Gladstone trakk seg tilbake fra det offentlige liv 1894. Som politiker inntar han en særstilling i britisk historie.

The Gladstone Diaries utkom 1968–94 i 14 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.