øy i Re kommune, Vestfold, i Oslofjorden rett øst for Holmestrand by; 0,9 km2, nest største øy i Oslofjorden; på det meste 3 000 meter lang og 500 meter på det bredeste, ubebodd. Øya er bygd opp av kambrosiluriske sedimentære bergarter. Fra 1899 til 1985 ble det tatt ut kalkstein i stor skala på øya, til bruk i sementproduksjon på Slemmestad. Kalksteinuttaket har etterlatt to gigantiske kratre, ned til 40 meter under havnivå. Etter at uttak av kalkstein ble avsluttet, har kratrene blitt brukt som deponi for miljøfarlig avfall som er ufarliggjort. Håndteringen av avfall drives av NOAH AS. Selskapets anlegg på Langøya er utviklet for mottak og effektiv og miljøforsvarlig behandling av alle aktuelle typer uorganisk farlig avfall. I 2022 skal Sydbruddet være ferdig oppfylt med farlig avfall. Når deponivirksomheten avsluttes, skal store mengder stein dekke over deponiene. Gjennom selskapet Gjelsten Holding eier Bjørn Rune Gjelsten Langøya. Det har vært samtaler mellom blant andre Gjelsten og ordførerne i Re og Holmestrand med sikte på å utvikle øya til en attraksjon for allmennheten etter at deponivirksomheten er avsluttet. I 1988 ble Langøya naturreservat opprettet. Det omfatter et område på ca. 215 dekar, som dekker hele østkysten, samt nord- og sørenden av øya. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter med tilhørende vegetasjon, herunder kalkkrevende planter og fossiler. På øya er det også en rødrevfamilie. Det er to områder på Langøya som er regulert til friområder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.