LCAC - landgangsfartøy

LCAC er et amerikansk amfibisk luftputefartøy brukt fra amfibiekrigsskip for transport og landgangsoperasjoner.

Faktaboks

etymologi:

forkortelse for Landing Craft, Air Cushioned

Historie

LCAC
/U.S. Navy photo.
Lisens: fri

LCAC er basert på en prototyp utviklet av Bell Aerospace, som ble levert til den amerikanske marinen i 1977. De første serieproduserte LCAC ble tatt i bruk fra 1986, og i alt 91 fartøyer ble levert frem til 2001.

Spesifikasjoner

LCAC er drevet av fire gassturbiner, to for løft og to for fremdrift. Fartøyet har et mannskap på fem og kan normalt bære en nyttelast på 60 tonn (maksimalt opptil 75 tonn). Under landgangsoperasjoner har LCAC kapasitet for blant annet enten 24 personell, fire lette pansrede kjøretøyer (LAV), to til tre amfibiske pansrede personellkjøretøy (AAV7), eller to 155-millimeter haubitsere (den kunne tidligere også frakte en Abrams stridsvogn, men disse er etter moderniseringer nå for tunge).

  • Standard deplasement: 95 tonn
  • Lengde: 24,69 meter (struktur), 26,80 meter med oppblåst pute
  • Toppfart: 50 knop
  • Rekkevidde: 200 nautiske mil (370 kilometer) med en hastighet på 40 knop og normal nyttelast

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg