Kvalrossbukta - Jan Mayen

Kvalrossbukta i 2014 sett mot vest fra fjellet Kvalrossen. Fra foran i bildet og bakover ses vakthytteruinen, skråningen med de siste hvalfangstrestene og bakerst sletten med landingsplassen og Hollendarhaugen. I fjellsiden til venstre ses veien som fører over øya til dagens stasjon. Øyas vulkanske natur ispedd felt med irrgrønn mose er tydelig.
Kvalrossbukta

Kvalrossbukta er en havbukt midt på vestsiden av Jan Mayen. Sammen med området rundt dagens stasjon Olonkinbyen med den meteorologiske stasjonen og flystripen, er den midterste delen av Kvalrossbukta unntatt fra fredningen av hele øya. Dette av hensyn til driften og aktiviteten på øya.

Hvalfangsttiden

Kvalrossbukta var en av de viktigste buktene som var i bruk under den nederlandske hvalfangsten ved Jan Mayen i perioden fra 1615 til rundt 1646. I likhet med andre bukter på nordsiden ble det etablert en landstasjon hvor oljen ble kokt ut av hvalspekket. Tydelige rester etter stasjonen er gradvis blitt tatt av sjøen ettersom stranden blir erodert vekk av bølgene.

To jernkanoner og et stort anker ble avdekket av bølgene og funnet i bukta på 1960-tallet og er nå utstilt utenfor dagens stasjon, Olonkinbyen. Det har vært flere undersøkelser og utgravninger som har gitt en del innsikt i hvordan stasjonen var i sin tid. Det er nå svært få rester igjen.

Døden kom til flere

Det er mulig at de seks hvalfangerne som forsøkte seg på overvintring på Jan Mayen 1633–1634 var basert her. De skulle passe på anlegget slik at det ikke ble plyndret av andre hvalfangere i tiden etter at stasjonen ble forlatt for vinteren og før den ble gjenåpnet neste sommer. Dessverre døde alle seks før de ble avløst sommeren 1634. Deres historie er kjent fra dagboken som ble funnet sammen med likene.

En inngravert minnestein ble reist i skråningen bak hvalfangstrestene fra en nederlandsk marinekspedisjon i 1930. Den sto da 80 meter fra sjøen. I 2014 sto den bare 21 meter fra sjøen og viste tydelig hvor mye erosjon som har skjedd i bukta de senere årene. En ny nederlandsk ekspedisjon i 2014 som markerte at det var 400 år siden Jan Jacobsz May kom til øya fikk tillatelse til å flytte minnesteinen til en tryggere og lettere tilgjengelig plassering på sletta vest i bukta. Den står nå foran Hollendarhaugen, som er en jord- og steinhaug vest i Kvalrossbukta hvor minst åtte hvalfangergraver er samlet.

Bruk under krigen

Under andre verdenskrig ble en norsk vakthytte bygget i 1942 i nordenden av Kvalrossbukta. En del gule, hollandske murstein fra hvalfangststasjonen ble brukt som brannmur rundt ovnen. Hytta er nå en ruin.

Dagens bruk

Utsnitt av kart fra Forskrift for Jan Mayen naturreservat som viser virksomhetsområdet i Kvalrossbukta. Kartet er snudd for å vise samme vinkel som på fotografiet over. Det markerte området er unntatt fra fredningsbestemmelsene. Den svarte streken viser veien mot Olonkinbyen.

Kvalrossbukta er en av de to buktene hvor det er lov å gå i land på Jan Mayen, den andre er Båtvika ved Olonkinbyen. Omtrent to ganger i året losser det til et skip som leverer materialer og større gods til dagens stasjon. Det finnes ingen kai. Skipet kjøres med baugen helt inntil stranden og en midlertidig losseplattform lages av en bulldoser med bruk av sand og stein fra stranden. Når skipet drar blir plattformen slettet igjen.

Hytten Puppebu står bak på sletta og brukes både til hvile under lossingen og som en weekendtur-hytte av besetningen på øya.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Barr, Susan: Jan Mayen. Norges utpost i vest. Øyas historie gjennom 1500 år. 4. opplag Kolofon 2019

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg