Komorene har etter selvstendigheten i 1975 opprettholdt et nært samkvem med den tidligere kolonimakten Frankrike. Forholdet har i perioder vært spent, særlig på grunn av spørsmålet om Mayotte – som er forblitt fransk territorium, til tross for gjentatte krav fra Komorene om at den må innlemmes i republikken. Mayotte anses av betydelig strategisk verdi for Frankrike, som har en militærbase der.
I 2009 ble det på ny avholdt en folkeavstemning på Mayotte om øyas fremtid, hvor et overveldende flertall gikk inn for at Mayotte skulle bli et fransk oversjøisk departement. Dette skjedde 31. mars 2011, men med en overgangsperiode på 20–25 år for å innføre alle rettslige og sosiale systemer som gjelder i Frankrike. Komorene hevder fremdeles suverenitet over øya. Forholdet til Frankrike har også vært anstrengt grunnet antatt fransk delaktighet i flere kupp, samt etter at den rømte presidenten på Nzwami, Mohamed Bacar, søkte tilflukt på fransk territorium og en utleveringsbegjæring fra Komorene ble avvist.
Fra midten av 1980-årene etablerte myndighetene på Komorene nære forbindelser med apartheid-regimet i Sør-Afrika, og president Ahmad Abdallah avla i 1983 landet et hemmelig besøk. I nyere tid har Sør-Afrika meglet i konflikten på øya. I 1993 ble Komorene medlem av Den arabiske liga. Etter kuppet i 1999 trakk både Frankrike og USA tilbake sin militære bistand til Komorene, men Frankrike gjenopptok samarbeidet i 2002.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.