En kombinasjonsfullmakt er en ulovfestet form for representasjon der fullmektigens evne til å binde prinsipalen bygger på et samvirke av ulike omstendigheter som har det til felles at de har gitt tredjemann inntrykk av at fullmektigen kan binde prinsipalen i den konkrete situasjonen. Omstendighetene som skal danne grunnlag for en kombinasjonsfullmakt, må kunne knyttes til prinsipalens handlinger (evt. unnlatelser), og tredjemann må tro at representanten kan binde prinsipalen. Kombinasjonsfullmakten er beslektet med stillingsfullmakten i avtaleloven § 10 andre ledd, men krever i motsetning til denne ikke at fullmektigens disposisjon dekkes av en sedvane knyttet til vedkommendes stilling. Kombinasjonsfullmakten er særlig aktuell der personer høyt oppe i selskap disponerer utenfor sin kompetanse i saker som det er uvanlig å disponere over i den aktuelle stillingen.

Eksempel: En avdelingsleder i et stort internasjonalt selskap i en mindre norsk by inngår avtale om leie av kontrolokaler for fem år til avdelingens syv-åtte ansatte til en pris av 2, 75 millioner kroner. Avdelingslederen går utenfor sin kompetanse ved å inngå avtalen, men eier av kontrolokalene (tredjemann) tror han er berettiget til å inngå den. Dersom eieren av kontorlokalene er i aktsom god tro om at avdelingslederen har rett til å inngå avtalen, bindes prinsipalen av avtalen (eksempelet er inspirert av faktum i høyesterettsdommen publisert i Rt 2011 s. 410 (Ernst & Young). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.