Etter forfatningen av 1979 er Kiribati en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Statsoverhode og regjeringssjef er en president, beretitenti, valgt i allmenne valg for fire år; han kan gjenvelges inntil to ganger. Presidenten velges blant tre eller fire medlemmer nominert av og blant medlemmene av nasjonalforsamlingen, etter at denne nettopp er valgt.

Regjeringen består av presidenten, visepresidenten, riksadvokaten og ikke mer enn åtte ministre. De siste velges blant medlemmer av nasjonalforsamlingen. Regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, Maneaba ni Maungatabu, som har lovgivende myndighet. Den har 44 medlemmer valgt i allmenne valg, samt ett medlem nominert for å representere banaban-samfunnet (øya Banaba måtte fraflyttes etter britenes omfattende fosfatutvikling). Hvis riksadvokaten ikke er valgt medlem av forsamlingen, har han ex officio sete i den. Forsamlingens president velges blant personer som ikke har sete i forsamlingen. Forsamlingen sitter i fire år, men kan oppløses tidligere. Stemmerettsalderen er 18 år.

Kiribati har også et statsråd, bestående av lederen for den offentlige tjenestekommisjon, høyesteretts formann og formannen i nasjonalforsamlingen. Statsrådet kan overta styret når andre statsorganer ikke er i funksjon.

Administrativt var landet tidligere inndelt i seks distrikter, hver ledet av en statlig embetsmann. Etter selvstendigheten har hver av de 21 bebodde øyene i landet et eget folkevalgt råd, med unntak av øyene Tarawa og Tabiteuea, som har henholdsvis tre og to råd.

Rettsvesenet omfatter 24 magistratretter, basert på de ulike øyene. En av disse rettene har nasjonal jurisdiksjon. Høyesterett er appellinstans og består en rettspresident og fire andre dommere. Alle dommere utnevnes av presidenten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.