De første mennesker som slo seg ned på øyene i det nåværende Kiribati, kom trolig vestfra omkring 3. årtusen f.Kr. Hovedstrømmen av innflyttere kom imidlertid fra området omkring Samoa på 1200-tallet evt.

Befolkningen ble etter hvert organisert i små samfunn som kunne omfatte flere øyer, under ledelse av en høvding. Gilbertøyene var den eneste av øygruppene i Mikronesia hvor samfunnsordningen ikke var sterkt påvirket av en matrilineær familiestruktur.

De første europeere i området var trolig spanske sjøfarere på 1500- og 1600-tallet, men offisielt kjent er de først etter et besøk 1765 av den britiske admiral John Byron (Lord Byrons farfar). Øygruppen ble oppkalt etter en senere besøker, Thomas Gilbert, en britisk eventyrer som slo seg ned i området 1788. Navnet «Kiribati» antas å være de fastboendes måte å uttale Gilbert på. 

James Cook oppdaget Kiritimati (Christmas Island «Juleøya»), som ble oppkalt etter dagen han kom i land: 24. desember 1777. De første kristne misjonærer slo seg ned på øyene i 1857.

I siste halvdel av 1800-tallet kom både protestantiske og katolske misjonærer, og kristendommen ble etablert. Samtidig brukte hvalfangere flere av øyene som base under spermhvalfangsten; denne virksomheten ble sterkt redusert etter 1870. 

Storbritannia begynte å annektere de forskjellige øyene formelt i 1880-årene, og 1892 ble området (sammen med Ellisøyene) gjort til britisk protektorat; på anmodning fra den innfødte befolkning ble kronkolonistatus innvilget i 1915. Øyene i den nordlige delen av Linjeøyene ble innlemmet i kronkolonien under og etter første verdenskrig, Phoenixøyene først i 1937 (unntatt Canton- og Enderburyøyene, som administreres av USA og Storbritannia sammen).

Under andre verdenskrig var Gilbertøyene og Banaba okkupert av japanerne. Senere har Storbritannia og USA brukt Kiritimati som operasjonsbase for kjernefysiske prøvesprengninger; Storbritannia sprengte sin første hydrogenbombe her 1957.

Det ble gjort store fosfatfunn på Banaba, men utviklingen kom ikke i gang før i 1900. Da denne virksomheten på øya vokste, ble befolkningen etter den annen verdenskrig flyttet til Rambi, en øy i Fiji-gruppen, men de fikk en årlig prosentandel av fosfatinntektene som erstatning.

Kronkolonien fikk indre selvstyre 1971, men 1975 ble Ellisøyene fraskilt som en selvstendig stat, Tuvalu. Utover i 1970-årene vokste også ønsket om uavhengighet i resten av området, og den nye staten Kiribati fikk selvstendighet 12. juli 1979. Ved en vennskapsavtale samme år fraskrev USA seg formelt sine territoriale krav på Phoenixøyene og Lineøyene, som til sammen utgjør 14 av de 33 øyene Kiribati består av.

Iremia Tabai var øystatens første president 1979–91. Hans etterfølger Teatao Teannaki ble felt av en korrupsjonsskandale i 1994. Teburoro Tito satt deretter som president i to perioder, men ble felt av mistillitsvotum på første dag av sin tredje presidentperiode i 2003. Anote Tong vant over sin bror Harry Tong ved nytt presidentvalg. Tong etablerte i 2003 diplomatiske forbindelser med Taiwan. Kina reagerte omgående med diplomatisk brudd og demontering av en kinesisk stasjon for satellittovervåking på hovedøya. Kina stanset all bistand, blant annet bygging av nytt stadion i hovedstaden. Kiribatistasjonen ble av Beijing betegnet som en viktig faktor da den første kineser ble skutt ut i rommet bare en måned tidligere. Stasjonen var imidlertid blitt gjenstand for politisk strid etter åpningen i 1997, med påstander om at den hadde som hovedoppgave å følge USAs rakettforsøk på stillehavsatollen Kwajalein.

Den sterkt eksportorienterte økonomien, bygd på fosfat (til 1979) og kopra, det tørkede kjøttet av en kokosnøtt, la grunnlaget for en rask moderniseringsprosess. Skoler og helsevesen ble utbygget etter vestlig mønster, det ble opprettet regelmessige flyforbindelser til andre deler av Stillehavsområdet, og et stigende antall av den unge befolkningen har fått høyere utdanning i utlandet.

Beliggenheten har gitt Kiribati flere romfartsengasjementer. Japans romfartsdirektorat (NASDA) etablerte år 2000 en landingsbase for romfartøyer på Kiritimati, tidligere britisk base for kjernefysiske prøvesprengninger. Kontrakten gjelder frem til 2020. Som verdens største korallatoll blir Kiritimati også forsøkt utviklet som turiststed. Det internasjonale satellittselskapet Sea Launch, der Aker Solutions har hatt 20 prosent eierandel, har skutt opp kommunikasjonssatellitter fra en rakettplattform i internasjonalt farvann nær Kiritimati.

Kiribati fikk i 1995 den internasjonale datolinjen flyttet øst for den østligste av øyene, Karolinene. Dermed ble samme dato gjeldende over hele det vidstrakte øyriket, som tidligere hadde vært delt i ulike tidssoner. Karolinene endret 1999 navn til Millennium Island («Tusenårsøya») i håp om å tiltrekke turister.

I 1999 ble Kiribati medlem av FN. Tito-regjeringen kunngjorde i 2002 at den sammen med Maldivene og Tuvalu ville reise søksmål mot USA etter at Washington nektet å underskrive Kyoto-avtalen om reduksjon av klimagasser. Kiribati var 1989 kommet på FNs liste over nasjoner som synes mest utsatt for å kunne drukne i havet dersom vannstanden stiger som følge av global oppvarming. Regjeringen kunngjorde i 1999 at stigende vannstand hadde satt to ubefolkede korallrev helt under vann, og at litt av Kiribatis landområde dermed var gått tapt.

Statsminister Anote Tong har anmodet land som New Zealand og Australia om være med på en langsiktig beredskapsplan for evakuering og bosetting av Kiribatis befolkning på nærmere 100 000. Tong hevdet at stigende vannstand vil kunne gjøre Kiribati ubeboelig innen 2050, dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo. Han viste til at høyeste punkt i det vidspredte øyriket bare er to meter over havoverflaten. Kiribati plages dessuten av erosjon, og drikkevannskildene forurenses av saltvann.

I forbindelse med FNs miljødag i 2008 holdt Tong tale i New Zealand, etterfulgt av samtaler med New Zealands statsminister Helen Clark om beredskapsplanen for flytting av størstedelen av øyfolket til andre land. Han møtte representanter for Australias regjering i samme ærend.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.