Kawanishi

H3K var en tremotors flybåt i helmetall utviklet av Short i Storbritannia i samarbeid med Kawanishi, og produsert på lisens av Kawanishi. Den fløy første gang i 1930, og var bare produsert i et antall av fem eksemplarer, hvorav den første av Shorts, men etablerte Kawanishi som produsent av flybåter for den japanske marinen. H3K var utstyrt med tre Rolls-Royce Buzzard tolvsylindrede V-motorer, hver med en ytelse på 825 hestekrefter, og flybåten hadde en lastet vekt på mellom 15 og 17 tonn. Den var utrustet med seks mitraljøser, og kunne bære to bomber på 500 kilogram hver eller fire bomber på 250 kilogram hver.

H6K var en firemotors flybåt brukt under andre verdenskrig av den japanske marinen for maritim rekognosering og transport, og under den innledende fasen av andre verdenskrig også som bombefly. H6K fløy første gang i 1936, og ble tatt i bruk av den japanske marinen fra 1938. I alt ble 215 H6K produsert frem til 1943. H6K hadde det allierte kodenavnet Mavis.

Varianten H6K5 fra 1942 var utstyrt med fire 14-sylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 1300 hestekrefter, og flybåten hadde en maksimal startvekt på 23 tonn. Den var utrustet med fire mitraljøser og en maskinkanon, og kunne bære to torpedoer eller opptil 1000 kilogram bomber.

H8K var en firemotors flybåt brukt underandre verdenskrig som maritimt rekognoseringsfly. H8K fløy første gang i januar 1941, og flytypen fløy sine første tokt fra mars 1942. Den regnes som den raskeste og tyngst bevæpnede flybåten i bruk under krigen. H6K hadde det allierte kodenavnet Emily.

• Les mer om Kawanishi H8K

E7K var et enmotors, treseters rekognoseringsfly med to flottører. Det fløy første gang i 1933, og 530 fly var produsert frem til 1941. Det var utdatert allerede i 1941, men var i bruk som rekognoseringsfly frem til 1943. Deretter hovedsakelig som treningsfly. Varianten E7K2 var utstyrt med en 14-sylindret stjernemotor med en ytelse på 870 hestekrefter, og flyet var utrustet med tre mitraljøser og kunne bære opptil 120 kilogram bomber.

N1K Kyofu var en avansert enmotors sjøjager med tre flottører brukt under andre verdenskrig. Den fløy første gang 6. mai 1942, og ble tatt i bruk av den japanske marinen fra 1943. Produksjonen tok slutt i 1944 etter at 89 fly var produsert, siden Japan ikke lenger hadde behov for en sjøjager konstruert for å støtte offensive operasjoner, og produksjon av den landbaserte varianten N1K1-J Shiden ble i stedet prioritert. N1K Kyofu var brukt som avskjæringsjager frem til slutten av andre verdenskrig.

Produksjonsvarianten N1K1 Kyofu var utstyrt med en Mitsubishi 14-sylindret stjernemotor med en ytelse på 1530 hestekrefter, og flyet var utrustet med to 7,7 millimeter mitraljøser og to 20-millimeter maskinkanoner. N1K Kyofu hadde det allierte kodenavnet Rex.

N1K1-J Shiden var et enmotors jagerfly brukt av den japanske marinen under andre verdenskrig. Den var basert på og utviklet parallelt med sjøjageren N1K Kyofu, og fløy første gang desember 1942. Fra starten av 1943 hadde en lavvinget variant vært under utvikling, N1K2-J Shiden Kai, som fløy første gang desember 1943 og var tatt i bruk fra andre halvdel av 1944. De hadde begge det allierte kodenavnet George.

• Les mer om N1K1-J Shiden og N1K2-J Shiden Kai

ShinMaywa US-1 er et firemotors turbopropdrevet STOL amfibiefly, utviklet og produsert for det japanske forsvaret for søk og redning. US-1 var en videreutvikling av PS-1 som var en firemotors turbopropdrevet flybåt, brukt av det japanske forsvaret som antiubåtfly fra 1970 til 1989. PS-1 fløy første gang i oktober 1967, og i alt 23 fly ble produsert frem til 1979. US-1 fløy første gang 16. oktober 1974, og ble tatt i bruk av det japanske forsvaret fra 1976. I alt ble 20 US-1 produsert frem til 2004. Den videreutviklede US-2 fløy første gang i 2003 og ble tatt i bruk fra 2007. De japanske forsvarsstyrkene hadde en US-1 og fire US-2 i bruk ved slutten av 2010-tallet.

US-2 er utstyrt med fire Rolls-Royce AE 2100 turbopropmotorer, hver med en ytelse på 4591 akselhestekrefter, og flyet har en maksimal startvekt på 43 tonn ved en take-off-lengde på 280 meter, og en rekkevidde på over 4700 kilometer.