Karl Drais

Selv kalte Karl Drais oppfinnelsen sin for en «laufmaschine» (løpemaskin på norsk), men den ble også kjent som en «velosiped». Løpemaskinen til Karl Drais sprang ut av et håp om å konstruere den såkalte hesteløse vognen. Det vil si en vogn som ble drevet frem av kraft tilført av passasjerene. Drais forsøkte å få patent på et slikt kjøretøy 1813, men fikk nei fra patentkontoret. Det var nemlig flere før ham som hadde arbeidet med lignende ideer. Slike hesteløse vogner ble uansett aldri noen suksess. Passasjerene måtte trå eller veive på pedaler eller håndtak, og kraften måtte overføres til hjulene ved hjelp av mer eller mindre kompliserte trinse og tannhjulsystem. Det var stort energitap og konstruksjonene ble for kompliserte.

Det som var det smarte med nyvinningen Karl Drais presenterte i 1817, var enkelheten. Løpemaskinen var en styrbar konstruksjon som bestod av to hjul på rekke som ble holdt sammen av en bjelke og en styregaffel. På bjelken var det montert et polstret sete. Føreren måtte sitte overskrevs på konstruksjonen og gi fremdrift ved å sparke eller løpe bortover bakken.

Karl Drais turnerte rundt i Europa for å vise frem sin oppfinnelse, men mottakelsen var meget blandet. Det var de som så en mulig nytteverdi – i det minste en nytte som mulig adspredelse. Karl Drais selv forsøkte å understreke kjøretøyets praktiske muligheter. Reklamepamfletten han lagde til lanseringen i 1817 inneholdt blant annet en illustrasjon av militærkurerer som brukte løpemaskinen.

Andre igjen var negative. I november 1818 kunne for eksempel abonnenter på Den norske Rigstidende lese om hans besøk i København. Der hadde den fått en heller lunken mottagelse. Ifølge avisen fungerte den bra på slettene, men i bakker og over grøfter måtte føreren «tage hele Stadsen paa ryggen for at komme frem». Mangelen på egnede veier var også et problem, og etter at nyhetsverdien var borte, forsvant den generelle interessen. Karl Drais tjente aldri særlig med penger på sin nyvinning.

I Storbritannia videreførte imidlertid briten David Johnson ideen og produserte og solgte i en kort periode en forbedre utgave av Karl Drais' velosiped. Blant britene ble dette kjøretøyet etter hvert kjent som en «hobby horse» eller «dandy horse». Det strides om hvem som var den første til å sette pedaler på Karl Drais' oppfinnelse. Det kan ha vært flere som fikk denne ideen i løpet av de neste tiårene, men det var først i Paris i 1860-årene velosipeder med pedaler ble solgt i større monn.