Karl Drais, hvis fulle navn var Karl Friedrich Christian Ludwig Freiherr Drais von Sauerbronn, var en baron og oppfinner i Karlsruhe i Baden i dagens Tyskland. Han regnes i dag av mange for å være sykkelens oppfinner, selv om Drais' sykkel, som han lanserte i 1817, var et fremkomstmiddel uten pedaler. 

Blant Karl Drais' andre oppfinnelser finner vi en skrivemaskin og en stenografimaskin, og ikke minst den menneskedrevne jernbanevognen dresinen, som har fått navn etter sin oppfinner.

Selv kalte Karl Drais oppfinnelsen sin for en «laufmaschine» (løpemaskin på norsk), men den ble også kjent som en «velosiped». Løpemaskinen til Karl Drais sprang ut av et håp om å konstruere den såkalte hesteløse vognen. Det vil si en vogn som ble drevet frem av kraft tilført av passasjerene. Drais forsøkte å få patent på et slikt kjøretøy 1813, men fikk nei fra patentkontoret. Det var nemlig flere før ham som hadde arbeidet med lignende ideer. Slike hesteløse vogner ble uansett aldri noen suksess. Passasjerene måtte trå eller veive på pedaler eller håndtak, og kraften måtte overføres til hjulene ved hjelp av mer eller mindre kompliserte trinse og tannhjulsystem. Det var stort energitap og konstruksjonene ble for kompliserte. 

Det som var det smarte med nyvinningen Karl Drais presenterte i 1817, var enkelheten. Løpemaskinen var en styrbar konstruksjon bestod av to hjul på rekke som ble holdt sammen av en bjelke og en styregaffel. På bjelken var det montert et polstret sete. Føreren måtte sitte overskrevs på konstruksjonen og gi fremdrift ved å sparke eller løpe bortover bakken. 

Karl Drais turnerte rundt i Europa for å vise frem sin oppfinnelse, men mottakelsen var meget blandet. Det var de som så en mulig nytteverdi – i det minste en nytte som mulig adspredelse. Karl Drais selv forsøkte å understreke kjøretøyets praktiske muligheter. Reklamepamfletten han lagde til lanseringen i 1817 inneholdt blant annet en illustrasjon av militærkurer som brukte løpemaskinen.

Andre igjen var negative. I november 1818 kunne for eksempel abonnenter på Den norske Rigstidende lese om hans besøk i København. Der hadde den fått en heller lunken mottagelse. Ifølge avisen fungerte den bra på slettene, men i bakker og over grøfter måtte føreren «tage hele Stadsen paa ryggen for at komme frem». Mangelen på egnede veier var også et problem, og etter at nyhetsverdien var borte, forsvant den generelle interessen. Karl Drais tjente aldri særlig med penger på sin nyvinning.

I Storbritannia videreførte imidlertid briten David Johnson ideen og produserte og solgte i en kort periode en forbedre utgave av Karl Drais' velosiped. Blant britene ble dette kjøretøyet etter hvert kjent som en  «hobby horse» eller «dandy horse». Det strides om hvem som var den første til å sette pedaler på Karl Drais' oppfinnelse. Det kan ha vært flere som fikk denne ideen i løpet av de neste tiårene, men det var først i Paris i 1860-årene velosipeder med pedaler ble solgt i større monn. 

1820-, 1830- og 1840-årene årene var politisk turbulente tider i storhertugdømmet Baden, hvor Karlsruhe var hovedstad. Karl Drais selv hadde liberale politiske holdninger, og han støttet derfor dem som ønsket politisk endring. Hans far var imidlertid sterkt knyttet til storhertugdømmet ikke bare på grunn av adelstittelen, men også gjennom sin posisjon som dommer høyt oppe i rettssystemet.

De politiske tumultene førte til at Karl Drais så seg nødt til å reise i eksil, og han tilbrakte fem år i Brasil på 1820-tallet. Han overlevde også et mordforsøk i 1838. I 1848 var revolusjonens år i store deler av Europa – Baden inkludert. Karl Drais støttet de kreftene som ønsket å styrte hertugmakten. I den sammenhengen frasa han seg sine adelige privilegier og titler. Revolusjonen ble imidlertid slått ned, og Karl Drais ble økonomisk straffet. Oppfinnervirket brakte ham heller ikke særlig med inntekter, og han døde fattig i Karlsruhe i 1851.  

  • Herlihy, David V. Bicycle – The history. Yale University Press, 2004
  • Lessing, Hans-Erhard. Automobilität – Karl Drais und die unglaublichen Anfänge. Maxime-Verlag, 2003
  • Rabben, Magne Brekke. Sykkelens historie i Norge. Museumsforlaget, 2017

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.